Lutvann – dronningen blant Oslomarkas innsjøer?

Lutvann er innsjøen med Oslomarkas klareste vann. Innsjøen er den øverste delen av Ljanselv-vassdraget som, sammen med alle andre vassdrag i Oslomarka, ble vernet av Stortinget mot vassdragsinngrep for 25 år siden. Lutvann er det viktigste rekreasjonsområdet for befolkningen i bydelene Hellerud og Furuset. Ved Lutvanns nordende åpner det seg et uberørt landskap, uten bebyggelse, kraftledninger eller flatehugst. På stille dager er vannflaten speilblank og klar, kun avbrutt av fisken som vaker. For barn og ungdom som vokser opp i nærheten av Lutvann, har innsjøen en helt spesiell betydning som rekreasjonsområde og for utvikling av deres identitet. På varme sommerdager samles tusenvis av mennesker i nordenden av Lutvann.

Lutvann er en relativt stor innsjø som er unik på Østlandet. Lutvann har en meget god vannkvalitet og skiller seg merkbart ut fra de aller fleste innsjøer på Østlandet med sitt usedvanlig klare og rene vann, som best kan sammenlignes med et fjellvann. Lutvann har et lite nedbørsfelt 1.44 km2, hvilket gjør vannet sårbart for vassdragsinngrep. Innsjøen har et maksimumsdyp på 53 meter, og dypet, sammen med et lite nedbørsfelt, gjør at vannet har en meget lang teoretisk oppholdstid(16 år). Den lange oppholdstiden, næringsfattig berggrunn og lite løsmasser påvirker de kjemiske og fysiske forholdene. Det fører til at Lutvann, som en av meget få innsjøene på Østlandet, har en meget god vannkvalitet.

Lutvann har et stort siktedyp (11–14 m), som er et enkelt mål på hvordan lysforholdene er. Jo større siktedypet er, jo dypere går den sonen hvor planter kan vokse. Kalkinnholdet er høyt (pH 7.0–7.5), og det medvirker til at humusstoffer, som ellers setter brunfarge på vannet, felles ut. Innholdet av næringsstoffer som fosfor, nitrogen og silisium er lavt sammenlignet med andre innsjøer i Marka, og det samme gjelder innholdet av organisk materiale.

Organismene i Lutvann bærer preg av at innsjøen er næringsfattig, har høy pH og høyt kalsiuminnhold, lavt innhold av organisk materiale og stort siktedyp. Av høyere vegetasjon finnes bl.a. flaskestarr og elvesnelle på grunne partier, nøkkerose lenger ut. På bunnen vokser matter med botngras og brasmegras, som begge er indikatorarter for næringsfattige innsjøer. Vasspest finnes i moderate mengder. Biologiske undersøkelser, som er foretatt av NIVA i forbindelse med lekkasjene fra Lutvann til Romeriksporten, har dokumentert at vannplanten stivt brasmegras har bestander ned til 7 meters dyp og spredte forekomster ned til 9 meter. Denne forekomsten er blant de dypeste som er kjent i Skandinavia. Dypvannsforekomsten av småtjønnaks har en stor og frisk bestand i Lutvann, og den er ikke tidligere registrert i Norge.

Lutvanns høye kalkinnhold er bl.a. en medvirkende årsak til at vi i Lutvann har mer bunndyr enn hva som er vanlig i næringsfattige sjøer. Her finnes da også damsnegler, blæresnegler, skivesnegler og den viktige kalkindikator, ribbesneglen. Videre finnes både asell og marflo, krepsdyr som er viktig næring for fisk. Det er forholdsvis sjeldent at disse artene finnes i ett og samme vann. Videre finnes døgnfluer, steinfluer, fjærmygg og vårfluer, hvis larver også er viktig føde for fisk. I Lutvann finnes også svamper og kolonier av mosedyr. Igler av flere slag er også observert i Lutvann.

Stort dyp og kaldt bunnvann gjør at vannet egner seg meget godt for røye, og vannet fostrer både vanlig røye, kanadarøye (Norgesrekord på 5.5 kg) og kanadisk bekkerøye(Norgesrekord på 1.7 kg). Lutvann innehar også Norgesrekorden for ørekyte og har derfor, som Norges eneste innsjø, hele tre norgesrekorder. Lutvann er også et meget godt ørretvann. Fisken i Lutvann har en ekstremt god kondisjon og kvalitet, og hvert år tas det fisk på 2–2,5 kg. Innsjøen er derfor et av Oslomarkas mest spesielle, populære og viktigste fiskevann. I OFAs langtidsprogram er Lutvann og Nøklevann, sammen med flere andre bynære fiskevann, utpekt som et særlig satsingsområde.

Lutvann utgjør den øverste delen av Ljanselvvassdraget som består av Lutvann, Lutvannsbekken, Nøklevann, Nøklevannsbekken, Skraperudtjern og Ljanselva, som renner ut i Bunnefjorden. På grunn av sitt opphav i Lutvann, har Lutvannsbekken Oslomarkas reneste og klareste vann, og den er en av de mest kalkrike bekkene i Marka. Den huser topphuesnegl og istidsbille, begge to sjeldenheter i Oslomarka. Den reduserte vannføringen i bekken som følge av dreneringen til Romeriksporten kan ha ført til forandringer i vannets kjemi og dermed bekkens fauna. Fossekallen, som før hentet sin føde i bekken, ble ikke observert etter at avrenningen fra Lutvann stoppet. Den er heldigvis kommet tilbake. Den nederste delen av bekken er den viktigste gytestrekningen for ørreten i Nøklevann, og i den øverste delen holder bekkerøya til.

Så hvis du ikke har vært ved Lutvann, er innsjøen absolutt verdt et besøk, med eller uten fiskestang. Du vil garantert bli overrasket over å kunne sitte på et svaberg eller i en kano, se ned i vannet og følge med planter og dyr på over 10(!) meters dyp. Reinere vann finnes kun på høyfjellet. En tur til vakre og unike Lutvann gir garantert helsebot og avkobling fra Oslogrytas larm.