Skarpe reaksjoner på egoistisk oppførsel i Østmarka

Da Covid 19-pandemien nådde Norge i første halvdel av mars, innførte regjeringen omfattende og strenge tiltak med blant annet stenging av skoler, barnehager og mange arbeidsplasser. Det førte snart til at både Østmarka og andre friluftslivsområder fikk økt besøk av turfolk, og blant de nye gjestene var det noen som hadde dårlig kjennskap til lovverket som regulerer ferdsel i utmark.

Det regionale landbrukskontoret (RKL) for Lørenskog, Oslo og Rælingen har lagd en rapport som viser økt forekomst av både bålbrenning, hogging av trær og generelt dårlig ferdselskultur etter at pandemien rammet. RKL-dokumentet er trist lesning for både skogeiere og naturvernere: Det ble rapportert om turgåere med store båndsager festet på sekkene sine, om store trær som var felt og var blitt brukt til bålfyring, om leirplasser og gapahuker som var blitt bygd med felte trær, og «blinking» av trestammer for å markere stier.

Det viste seg også at noen turfolk la kavler i myrer og etterlot seg permanente sår i naturen, samt skrudde opp skilt m.m. Det er ikke tillatt med slike tiltak uten tillatelse fra grunneieren. Mye av trefellingen foregikk innenfor naturreservatene, ifølge RKLs dokumentasjon. Statens Naturoppsyn (SNO) ble varslet om dette, da all hogst er strengt forbudt innenfor reservatene.

Lørenskogs varaordfører Ernst-Modest Herdieckerhoff (MDG) reagerer sterkt på den oppførselen som er dokumentert i Landbrukskontorets notat. Han er også leder for det kommunale Klima-, økologi- og samferdselsutvalget (KØS), som skal diskutere saken 12. januar. Også Kultur-, idretts- og frivillighetsutvalget skal behandle saken.

– Bildene i rapporten fra Landbrukskontoret er til å gråte over, og det er rystende å se hvordan enkelte folk tar seg til rette i Marka. Dette handler nok litt om manglende kunnskap, men jeg tror egentlig at det handler mer om egoisme og mangel på folkeskikk. De fleste burde jo vite at man ikke bevisst skal forvolde skade på andres eiendom. Det er jo faktisk noen som eier disse områdene, sier Herdieckerhoff til Østmarkas Venner.

– Og så spørs det hva man kan gjøre med dette problemet. I første omgang har kommunaldirektøren bedt oss om å ta saken til orientering, men det synes jeg er for lite. Jeg tenker isteden at KØS-utvalget kan sende rapporten tilbake til administrasjonen og be om at de går i dialog med grunneiere, foreninger og interesseorganisasjoner, med sikte på å finne fram til egnede tiltak for å hindre slitasje og ødeleggelse. Det kan være et godt første skritt, foreslår Herdieckerhoff.

– Jeg tenker også at vi politisk bør gå gjennom markaloven og se om det er behov for en innskjerping av noen bestemmelser. Dessuten er det åpenbart et behov for en del folkeopplysning om hva allemannsretten egentlig er for noe. Den betyr jo ikke at alle kan oppføre seg akkurat som de vil i skogen, som enkelte ser ut til å tro, påpeker MDG-politikeren.

Til slutt understreker Herdieckerhoff at det er veldig positivt at folk koser seg i Marka og at flere mennesker har oppdaget naturverdiene som ligger rett utenfor stuedøra.

– Det er helt sikkert et lite mindretall som oppfører seg på denne måten. De fleste skjønner at de skal bruke Marka på en måte som ikke ødelegger naturverdiene, men nå må vi altså gjøre noe for å stanse de som misbruker skogen. Det er veldig bra at Landbrukskontoret har lagd denne rapporten, oppsummerer han.

Både Nedre Romerike Brannvesen og Brannvesenet i Oslo og omegn gikk i midten av mars ut med sterke oppfordringer om å unngå bålbrenning, fordi våren hadde vært både tørr og vindfull. Men påskehelgen ble likevel dramatisk, og Landbrukskontoret fikk inn rapporter om uforsvarlig bålbrenning etter forholdene.

– Noen ble sure når de ble snakket til angående bålbrenning. Noen slukket bålet etter tilsnakk, for så å tenne opp bålet etterpå igjen da «kysten var klar», står det i RKL-notatet. Oppsynsfolk fant forlatte og ulmende engangsgriller både her og der. I påskehelgen måtte Brannvesenet stå med brannbil innenfor bommen på Losby, fordi situasjonen var såpass kaotisk.

I Østmarka er det to naturreservater (Ramstadslottet og Østmarka naturreservat) der all form for skogsdrift ikke er lov. Det var derfor frustrerende for både RKL, Losby og andre grunneiere at både friske og døde, store trær ble hogd ned av turgåere.

Det kom også rapporter om flere brudd på den generelle båndtvangen etter 1. april.

– Ved tilsnakk har noen unnskyldt seg med at «Hunden min er ikke farlig». Våren er spesielt sårbar for alt av vilt og dyr, og bør ikke lastes unødig i ynglingstiden. I verste fall kan brudd på båndtvang føre til at vilt og dyr dør, påpeker Landbrukskontoret, som – i likhet med Herdieckerhoff – har inntrykk av at det kun er et fåtall som står bak denne oppførselen. Men skadene er likevel så alvorlige at det bør settes inn tiltak.

Kommunaldirektøren for kultur i Lørenskog, Nina Kongtorp, skriver i sitt saksframlegg at pågangen i Maka mest sannsynlig vil fortsette i 2021.

– Det er viktig at brannvesenets anmodninger og skogbrannfaren blir tatt seriøst av brukere av Marka, da dette utgjør en stor risiko for Lørenskog kommune. En skogbrann vil forårsake store materielle ødeleggelser, og kan sette liv i fare. Unødige utrykninger som følge av brudd på bålforbud kan også øke smitterisikoen for brannmannskapet, skriver kommunaldirektøren i saksframlegget.

Kommunedirektøren vurderer tiltak som målrettet informasjon, økt tilrettelegging, og bedre og tettere samarbeid mellom kommunen, brannvesen, grunneiere og innbyggere som aktuelt for å redusere belastningen. Kommunedirektøren vurderer Landbrukskontorets rapport som et godt utgangspunkt for videre arbeid.

– Det er meget bra at Landbrukskontoret tar dette opp til politisk debatt. Det er trist men ikke overraskende å lese dette notatet, for vi kjenner igjen disse tilstandene også fra andre deler av Østmarka. Jeg er enig med varaordføreren i at dette er nesten til å gråte over. Det er særlig trist å se den ignorante opptredenen i naturreservatene, som har en strengere beskyttelse. Her må oppsynet på banen og dele ut bøter for å statuere eksempler. Jeg føler også med grunneierne som ønsker oss velkommen til skogs men som opplever ødeleggelse av sin eiendom, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner (ØV).

ØV-lederen understreker at vi er fantastisk privilegerte som bor i et land med muligheter til å være ute i naturen, og at vi har friluftsloven som gir oss store rettigheter.

– Men med rettigheter følger også noen like viktige plikter. Jeg synes hensynsparagrafen i friluftsloven som omtaler pliktene våre er underkommunisert av både statlige, regionale og kommunale myndigheter. Les den paragrafen, hvis du er i tvil om hva som er god skikk og bruk i Østmarka. Kort fortalt skal du opptre hensynsfullt og varsomt og ikke påføre miljøet skade. Og du skal etterlate stedet du oppholder deg på slik at det ikke er skjemmende eller til skade eller ulempe for andre.

– Saksframlegget som skal til politisk behandling tyder på at politikerne i Lørenskog må børste støvet av hensynsparagrafen i friluftsloven og bruke den aktivt for å informere. Siden varaordføreren henviser til markaloven har jeg også lyst til å opplyse om den lovens paragraf 12 om «Hensynsfull bruk av Marka» som kan være viktig virkemiddel.
– Men mest av alt handler dette om kunnskap, etikk og holdninger. Friluftsfolket må forstå at det er noen som eier skogen og at vi har naturen til låns, oppsummerer Gunnarsdóttir.

Bildene som følger saken er tatt fra Skålsjøen, Drettvann, Mønevann og Hektneråsen.