Sørli tar form som besøks- og friluftsgård

Ingen vet lenger hvem som først hadde ideen om å gjøre Sørli ved Nøklevann til besøksgård, men det eldste kjente sporet finnes i et referat fra et styremøte i Østmarkas Venner i februar 2003. Overskriften var «Barnas friluftsgård – nå også i Østmarka?», og referatet viser at styremedlemmet Johan Ellingsen hadde «vært i kontakt med Bymiljøetaten, som nå vurderer saken».

Ellingsen var ansatt i Norges Vel (NV) på den tiden og hadde vært involvert i planene om å gjøre Sæteren gård i Bærumsmarka til en turgård for barn i regi av Turistforeningen (DNT). – NV hjalp DNT med å få kjøpt gården i Bærumsmarka, og hadde allerede skaffet beitedyr til Sørli gjennom et samarbeid mellom NV og den daværende Friluftsetaten i Oslo kommune. Så her lå jo forholdene veldig godt til rette, forteller Ellingsen i dag.

Deretter gikk det både vinter og vår, mange ganger, helt til Byrådet i Oslo prioriterte Sørli i Behovsplanen for idrett og friluftsliv i 2016 og satte av 6 millioner kroner på budsjettet for 2017. Pengene skulle brukes til rehabilitering av Sørli, og nå er våningshuset ferdig restaurert mens låven og fjøset er under arbeid. Høsten 2019 ble Ragna Kronstad ansatt som gårdsbestyrer, og nå har hun for lengst tatt imot de første gjestene fra barnehager og barneskoler i nærheten.

– Jeg har kalt de første gjestene for beta-besøkende, fordi jeg liksom driver med beta-testing av et program som ikke er helt ferdig ennå. Den offisielle åpningen blir ikke før våren 2020. Men Sørli er ikke fullt utviklet som besøksgård før det planlagte undervisningsbygget og driftsgarasje er på plass, forteller Kronstad.

Ragna Kronstad har allerede merket både pågang og velvilje fra folk i lokalmiljøet. – Jeg har til og med fått klemmer av folk som setter pris på at det blir aktivitet her igjen, forteller hun.

Kronstad presiserer at Sørli ikke skal bli en gårdskafe, men en ekte gård hvor både jorda, låven, fjøset og den gamle frukthagen blir viktige elementer. De første kyllingene er allerede i ferd med å vokse seg store, og snart kommer flere dyr, som griser og sauer.

– Vi skal ta imot grupper, fortrinnsvis fra barnehager og barneskoler. I tillegg ser jeg for meg at vi kan arrangere åpne dager med ulike temaer, som slåttedager, honningdager, hagedager og liknende. Vi kan også være en arena hvor vi legger til rette for andre grupper som ønsker å ha aktiviteter på Sørli gård, forteller hun.

Sørli gård skal i utgangspunktet ha to ansatte, og stillingen som Kronstads kollega ble utlyst i september 2019.

– Det viktigste er at Sørli blir full av aktiviteter, istedenfor et sted hvor man kan se på dyr gjennom et gjerde! Bymiljøetaten og jeg ønsker at de gruppene som besøker oss, skal være aktivt med på de prosessene som foregår på en gård. Denne aktiviseringen skal bidra til å gi en bedre forståelse av slike ting som kretsløpene i naturen, og hvordan vi må jobbe med jorda for at den skal gi oss sunn og næringsrik mat. Det er sikkert mange barn som ikke vet at grisen kan jobbe med jorda for oss, eller at sauer på beite ikke bare handler om mat for sauen – men at sauen også kan bringe tilbake noe av det biologiske mangfoldet som karakteriserer et beitelandskap.

– Helt konkret: I forrige uke hadde jeg besøk av førsteklassinger som fikk være med på å plukke epler og presse saft av dem. Det ble ikke noe saft å ta med seg hjem, for de drakk opp alt sammen mens de holdt på. Det var visst det beste de hadde smakt, smiler Kronstad.

– Men det er også mange andre oppgaver som skal løses på en gård. Den gruppen som var her tidligere i dag, hjalp til med å bære møkk og kvist og lage kompost. Det var visst veldig gøy! Og til tross for at Sørli gård bare er i startfasen, har jeg allerede sett at det er stort behov for å formidle kunnskap om gårdsdrift og prosessene i naturen. En av smårollingene som var innom for en stund siden spurte rett ut: Så pærer vokser på trær?

– For øvrig ligger Sørli i utkanten av Østmarka, og det gir oss en unik anledning til å bruke også skogen som utgangspunkt for formidling. Dette skal ikke være en besøksgård som kunne ligget hvor som helst: Det er isteden viktig å formidle at gården er en del av Østmarka, med sin unike kulturhistorie og enorme naturverdier, men også det bærekraftige skogbruket tilføyer hun.

Sørli ligger fritt og åpent til på en høyde på vestsiden av Nøklevann, et par drøye fotballspark fra idrettsarenaen Haraløkka i Bøler bydel. I riktig gamle dager het plassen Lysop – i dag ville vi nok skrevet det navnet med to p’er – og det synes Ragna Kronstad er et veldig fint navn.

– Det gamle Lysop-navnet kan brukes som en ledetråd. Her skal du kunne komme og lyses opp av kunnskap og glede, filosoferer hun.

Ragna Kronstad er født og oppvokst på Høybråten i Oslo, og ble kjent med Østmarka under de mange turene til Mariholtet i barndommen. I voksen alder har hun vandret mer i områdene rundt Bysetermåsan, Sandbakken, Vangen og Krokhol, og nå er hun i ferd med å gjøre seg godt kjent i de mer folksomme områdene rundt Nøklevann.

Hun utdannet seg opprinnelig til journalist og har jobbet i både NRK, TV2, Aftenposten, VG og Teknisk Ukeblad, men så begynte landbruket og det biologiske mangfoldet å rope på henne. Da jobbet hun noen år som kommunikasjonsrådgiver i flere landbruksorganisasjoner, som Matmerk, Norges Bondelag og Økologisk Norge,

– Men så skiftet jeg beite igjen og begynte på voksenagronom-utdanningen på Lindeberg. Deretter begynte jeg på Sogn Jord- og hagebruksskule i Aurland, og i 2016 var jeg ferdig utdannet agronom i økologisk landbruk. Etter det jobbet jeg med biologisk mangfold i Sabima, før jeg altså ble ansatt her, forteller Kronstad.

På Sørli får Ragna Kronstad rikelig anledning til å bruke erfaringene fra både kommunikasjonsbransjen, arbeidet med biologisk mangfold og agronom-utdanningen. Alle pilene i livet hennes har liksom pekt mot Sørli, og nå er hun her. På toppen av det hele har den svenskfødte samboeren fått jobb som frilufts- og anleggsarbeider med Østmarka som arbeidsområde – og han syntes det var ekstra morsomt at en av de andre gamle husmannsplassene i nærheten het Svenskerud.

– Så da skjønner du at jeg er glad for å ha fått anledning til å jobbe med utviklingen av Sørli gård. Jeg virkelig brenner for å formidle hvordan vi kan spille på lag med naturen for å produsere mat, og jeg pleier å si at de som har «grønne hjerter» trenger et sted å samles. Her kan barn og unge som vokser opp med en miljøangst som vi voksne ikke forstår, komme og se at det finnes måter å dyrke mat på, måter å drive en gård på, som ikke går ut over klimaet og det biologiske mangfoldet.

– Her kommer det for eksempel aldri til å bli brukt kunstgjødsel! Men det kommer til å bli flere blomster her, og flere bier og humler og andre insekter. Det kommer av seg selv når dyrene kommer tilbake til gården.

De litt eldre som kommer til Sørli vil kanskje kjenne igjen småbruket fra den populære barne-tv-serien Kanutten og Romeo Clive, som ble sendt på NRK på 1960-tallet. Romeo Clive ble fremstilt av visedikteren og forfatteren Alf Prøysen, mens skuespilleren og forfatteren Anne Cath. Vestly fremstilte Kanutten.

– Det er i alle fall to episoder som er spilt inn her, og det er blant annet morsomt å se hvor mye tuntreet vårt – en ask – har vokst på disse årene. I episoden som heter «Kanutten og odelsgutten» står tante Kristine på tunet i full birøktermundur, med en røykpuster i hånden. Her om dagen fant jeg en rusten gammel røykpuster av samme type som den hun brukte i TV-episoden. Kanskje det er den samme? filosoferer Ragna Kronstad.

– For oss i Østmarkas Venner er det en stor milepæl at Sørli endelig har fått en bestyrer og en hel familie, etter at plassen har stått tom siden siste beboer døde i 2002. Vi er ekstra glade for at det ble Ragna som fikk jobben. Hun er rett kvinne på rett plass med en kombinasjon av kunnskap og erfaring fra miljøvennlig jordbruk, lang erfaring fra formidling og et stort engasjement for bærekraft, barn og biologisk mangfold. Bedre kan det ikke bli og vi gleder oss stort til åpningen i 2020, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

I 2003 foreslo ØV at husmannsplassen Sørli ved Nøklevann i Oslo skulle bli besøksgård, og dette ble vedtatt av bystyret i Oslo i 2007.

I 2017 ble det endelig prioritert midler til rehabilitering av eksisterende bygninger.

I den nye behovsplanen og i budsjettet for 2019 ble det bevilget 18 millioner til et undervisningsbygg og 1,5 millioner til drift av besøksgården.