Intranett
Lutvannsbekken og Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Stor mørk elgokse
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Tonekollen mot Mosjøen
Foto: Espen Bratlie
Foss/elven fra Hauktjern
Foto: Espen Bratlie
Ramstadslottet
Foto: Espen Bratlie
Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Rev hviler under gran
Foto: Sverre M. Fjelstad
Bever i vannet
Foto: Sverre M. Fjelstad
Finnland ved Mønevann
Foto: Espen Bratlie
Tiur spiller på nedfallstre
Foto: Sverre M. Fjelstad
Elgkolle med liten kalv
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sarabråten
Foto: Espen Bratlie

Stor interesse for siste nytt om nasjonalparken

ØVs tradisjonelle høstmøte på Skullerudstua var godt besøkt med ca. 100 deltakere. Foto: ØV.
ØVs tradisjonelle høstmøte på Skullerudstua var godt besøkt med ca. 100 deltakere. Foto: ØV.

De fleste frammøtte på Østmarkas Venners høstmøte var allerede tilhengere av en nasjonalpark i Østmarka, og etter møtet er de antakelig enda sterkere tilhengere. Det nye vernet blir nemlig bra for både naturverdiene, kulturminnene og friluftslivet.

Tekst: Bjarne Røsjø

Østmarkas Venner (ØV) pleier å arrangere et stort høstmøte hvert år i oktober/november. Den planlagte nasjonalparken i Østmarka var hovedtema i år som ved flere tidligere høstmøter, men ØV-medlemmenes interesse er fortsatt like stor.

– Jeg skjønner at dere ikke er lei av å høre om nasjonalparken, sa ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir da hun ønsket en fullsatt sal velkommen på Skullerudstua 15. november.

Deretter holdt Gunnarsdóttir et brennende engasjert innlegg om hvorfor markaloven ikke gir Østmarka godt nok vern, slik som blant annet politikere i Enebakk, idrettsrepresentanter og Skiforeningen påstår.

Mange unntak fra byggeforbudet

– Sannheten er jo at offentlig infrastruktur er unntatt fra byggeforbudet i markaloven. Det betyr at loven ikke er til hinder for slikt som nye dammer, kraftlinjer og trafostasjoner. Også store idrettsanlegg er unntatt fra byggeforbudet. Det nye idrettsanlegget i Marikollen er et av de største inngrepene i Østmarka siden kraftlinjene som kom på 1980-tallet, forklarte Gunnarsdóttir.

Markaloven ser heller ikke ut til være til hinder for slike ting som Rælingen kommunes planer om å anlegge en 72 meter lang og nesten fem meter høy demning like ved Marikollen, ved inngangen til Brudalen.

– Sist, men ikke minst: Markaloven regulerer ikke skogbruket. Det nyeste eksemplet på hva som kan tillates er Losby Bruks planer om å sprenge og grave en nesten fire kilometer lang skogsbilvei – en monstervei – gjennom hjertet av Østmarka, sa Gunnarsdóttir.

Derfor trenger vi mer vern i Østmarka, mener ØV, og kommunene Oslo og Nordre Follo ønsker å innlemme sine eiendommer i Østmarka i en fremtidig nasjonalpark. Ingen områder blir «tvangsvernet», med andre ord.

Gunnarsdóttir fortalte at Østmarkas Venner er veldig fornøyd med Statsforvalterens forslag til verneformål for nasjonalparken, slik det er beskrevet i høringsforslaget som ble presentert 14. oktober. Der står det blant annet at nasjonalparken skal bevare et større skogområde i lavlandet i Sørøst-Norge, med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep.

Les mer om ØVs protest mot Losby Bruks planlagte skogsbilvei

Les mer om Rælingens planer for Brudalen

– Viktig å ha på seg hundreårsbrillene

Seniorrådgiver Christian Hillmann hos Statsforvalteren i Oslo og Viken holdt et lærerikt og spennende foredrag om verneprosessarbeidet.

– Det er naturverdiene som er i førersetet for det kommende vernet, men kulturminner og opplevelser er også en del av verneformålet, understreket Hillmann.

Han fortalte at dagens bruk av Østmarka stort sett kan fortsette i nasjonalparken, bortsett fra at det kommer restriksjoner på hogst og tyngre naturinngrep. Østmarka naturreservat ligger an til å bli innlemmet i nasjonalparken, men kommer til å beholde sine forholdsvis strenge verneregler.

En interessant faktaopplysning: – Statsforvalteren har ikke fått et eneste innspill om at dagens vern i Østmarka naturreservat er for strengt, sa Hillmann.

Truede arter har gjemt seg i Østmarka

Christian Hillmann mente at det er viktig å ta på seg «hundreårsbrillene» når man skal vurdere etablering av nye verneområder.

– I Østmarka naturreservat er skogen veldig gammel; trærne i enkelte områder der er gjennomsnittlig kanskje mellom 200 og 250 år gamle. Skogen i de områdene vi har vurdert for vern i Østmarka utenfor reservatet er i gjennomsnitt ca. 85 år, med en variasjon fra 20 til 160 år. I andre deler av Oslomarka hvor det ikke er vern er skogens gjennomsnittsalder mye lavere, med bestander som i gjennomsnitt er midt mellom nyplantet og hogstmoden, fortalte han.

Kartet viser Statsforvalterens anbefalte forslag. Nasjonalparken er markert med grønt, mens det tilstøtende friluftslivsområdet er markert med en lysere grønnfarge.
Kartet viser Statsforvalterens anbefalte forslag. Nasjonalparken er markert med grønt, mens det tilstøtende friluftslivsområdet er markert med en lysere grønnfarge.

Dette er et viktig argument for styrket vern i deler av Østmarka, for noe av formålet med et vern er å ivareta truede arter og deres livsmiljø.

– De aller fleste truede artene i Norge er knyttet til den eldste skogen, der mange trær har kommet til nedbrytingsfasen. Da er det ikke rart at de artene er truet, for det er i henhold til data fra skogbruksplanleggingen bare 1,2 prosent av skogen i Norge som er skikkelig gammel (over 160 år) på produktiv mark. Skogen i Østmarka er ikke veldig gammel nå, men biologene fant likevel mange truede arter som egentlig ikke skulle vært der – men de er der likevel! De har gjemt seg i små områder med mye død ved, og det er påfallende mye av dem i Østmarka, forklarte Hillmann.

Denne kunnskapen er viktig fordi etableringen av Østmarka nasjonalpark vil føre til at det blir slutt på hogst i området, og det vil naturligvis føre til at trærnes gjennomsnittsalder begynner å øke. Dermed blir det mer skikkelig gammel skog i Østmarka, som kan bli til en «overlevelsessone» for de skoglevende artene som er truet i dag – og som de kan spre seg videre fra. – Dette viser at Østmarka nasjonalpark får en nasjonal betydning for artsmangfoldet, kommenterer Helga Gunnarsdóttir etter møtet.

Nasjonalparken skapte kunnskap og stolthet

Etter en pause med kaffe og nasjonalpark-kake fortalte nasjonalparkforvalteren Monika Olsen om erfaringene fra Ytre Hvaler nasjonalpark, som ble innviet i 2009. Mesteparten av nasjonalparken ligger under vann, men som Østmarka ligger den også nær store befolkningskonsentrasjoner. Olsen var invitert til å holde foredrag fordi mange av erfaringene fra forvaltningen på Ytre Hvaler er relevante også for en kommende Østmarka nasjonalpark

Foredragsholderen Monika Olsen ledet ØV-styrets befaring i Ytre Hvaler nasjonalpark i 2018. Foto: ØV.
Foredragsholderen Monika Olsen ledet ØV-styrets befaring i Ytre Hvaler nasjonalpark i 2018. Foto: ØV.

– Det overordnede målet med forvaltningen av Ytre Hvaler nasjonalpark er å ivareta verneverdiene i nasjonalparken, både ved å beskytte mot uønskede inngrep og ved å fremme ønsket aktivitet. Forvaltningen skal også øke forståelsen for formålet med vernet blant berørte grunneiere, brukere, andre rettighetshavere, lokalbefolkningen og besøkende, fortalte Olsen.

Det er opprettet et eget nasjonalparkstyre, og vertskommunene Fredrikstad og Hvaler har vurdert arbeidet som så viktig at begge ordførerne er med i styret. Det er også etablert et eget besøkssenter, som er svært godt besøkt. Også Østmarka nasjonalpark kan få et slikt senter etter hvert, men det blir i så fall resultatet av en prosess som starter etter at selve vernet er vedtatt.

– Etter at Hvaler ble nasjonalpark, er det veldig mange flere som vet mer om naturverdiene de omgir seg med. Det henger delvis sammen med at nasjonalparker får ressurser til å jobbe med informasjon. Det er også veldig mange i vertskommunene Hvaler og Fredrikstad som er stolte av å bo i en kommune som har en nasjonalpark, sa Olsen.

Folk kommer ikke i store flokker

Motstandere av nasjonalparken i Østmarka har advart om at det vil komme mange flere besøkende til Østmarka enn tilfellet er i dag, og at dette vil føre til økt slitasje. Men slik har det ikke gått på Ytre Hvaler, kunne Olsen fortelle. Dessuten skal alle nasjonalparker ha en besøksstrategi, som til en viss grad kanaliserer trafikken til bestemte ruter og områder.

Da Ytre Hvaler nasjonalpark gjennomførte en undersøkelse blant 3500 brukere i 2018, viste det seg at mange av besøkerne hadde en sterk geografisk og følt tilknytning – de var altså fra regionen.

– Det var få førstegangsbesøkende. Rundt 90 prosent visste at de var i et vernet område, men dette påvirket i liten grad valget om å besøke Ytre Hvaler nasjonalpark, fortalte Olsen.

Undersøkelsen viste også at ca. 80 prosent av de spurte var på dagstur, og 90 prosent var på fottur. Ca. 70 prosent benyttet anledningen til å bade eller svømme, og 60 prosent var på tur med motorbåt.

– De viktigste årsakene for å besøke Ytre Hvaler var å oppleve den flotte skjærgården, oppleve helt spesiell natur og fine badeplasser, fortalte Olsen.

Skogeier-organisasjonen støtter vernet

Det var tid til spørsmål, svar og kommentarer fra salen etter begge hovedforedragene. Seniorrådgiveren Svein Ekanger fra Viken Skog hadde en svært interessant kommentar: Han fortalte at tre private grunneiere har meldt inn arealer for frivillig vern lengst nord i det foreslåtte verneområdet.

Han fortalte også at skogeierorganisasjonen ser positivt på at det blir opprettet en nasjonalpark i Østmarka, det vil øke skogvernet med en prosent. Dessuten er det skogeierne selv som ønsker å verne skogen, og frivillig vern er veldig positivt. Viken Skog er et samvirkeforetak eid av i overkant av 9 000 skogeiere i Viken, Vestfold og deler av Innlandet. Gjennom Viken Skog-konsernet omsettes ca. 30 prosent av den samlede leveransen av tømmer i Norge.

Tips en venn  Skriv ut