Til lands og til vanns i urskogen
Vi trekker kanoen på hjul fra Losby til Mønevann, et ypperlig utgangspunkt når man skal ta vannveien gjennom Østmarka før isen har lagt seg.
Litt usikker på hvor smart det er å ha med en gallionshund som er vant til saltvannsfarkoster på 16 fot, men den som intet vov(v)er … - Jeg tenker litt sikkerhet, sier vårt turfølge, Lars Maanum, og styrer kanoen inn mot bredden. Lars er aktivitetsleder på Vangen Skistue i Østmarka hvor et av tilbudene er kanopadling i Norges største lavlands naturreservat. Nesa til gallionshunden roterer foruroligende, på land er det mye spennende lukter. Vanntemperaturen til tross – vi er tryggest midtfjords.
Padleårene bryter vannflaten uten en lyd. Man kjenner roen langt inn i sjelen, lystig akkompagnert av småfugl som priser det milde høstværet. Vi kikker bort på husmannsplassen Finland – en rødmalt idyll – før vi setter kanoen over demningen ved Tangen. Neste vann kalles Fløyta, et selvfølgelig navn på en viktig del av tømmerveien til Losby Bruk. Ved bredden kan vi se en kvisthaug som Lars straks utpeker som en beverdam som er i bruk, og da vi skal krysse Knurra, viser det seg at Børre Bever og vennene hans har laget en demning. Den er så solid at vi må tre ut og dra kanoen over, noe vi greier rimelig tørrskodd takket være skogens ivrige og dyktige tømmermann. Kanohunden blir helt på styr. Og Børre holder seg klokelig unna.
 |
| Røyrivann |
På Røyrivann bryter solen igjennom skydekket. De høye, ranke bjerketrærne – på linje som tinnsoldater langs bredden – speiler seg loddrett ned i vannet, mens skyene kranser rundt toppen. Vi smiler fra øre til øre, mens vi logrer med årene. Den firbente padler med halen … Forbi Røyrivannskoia til OOT som ligger rett vis-à-vis en nydelig odde, perfekt for telt og leirbål. I enden av vannet får vi den slitsomste bæreetappen på vår dagstur – 100 meter og ca. 30 høydemeter å bakse med kano under armen opp til Nordre Krokvann, som nå ligger badet i gyllen høstsol. Vi padler til enden og bærer kanoen opp til Tappenbergkoia. Helt fra gammelt av var dette en jakthytte for Losbygodset og huset blant andre kong Haakon, som ofte var med på elgjakt i disse trakter. Her begynner Østmarka Naturreservat, 12,5 km2 med urskog – i hovedsak barskog – og mose så myk og fargerik som det dyreste persiske teppe.
Vi runder en liten odde ca. 500 meter å padle før neste bæring. Mellom Tappenbergvann og Midtre Krokvann går det en elv som nesten lar seg padle. Det er ingen stigning å snakke om. Her benytter vi sjansen til å strekke bena. Vi følger et dyretråkk mykt og dypgrønt opp på en kolle. Fra et tre kvitrer en fuglekonge og lar seg ikke forstyrre av forbipasserende formiddagsgjester. I de vridde furustammer er det spor av hakkespett, og det er tydelige spor etter storfugl i mosen. På toppen balanserer vi på et loddrett stup og skuer utover det trolske landskapet bare Østmarka kan by på.
Søndre Krokvann bærer sitt navn med rette. Vi padler innom kriker og kroker før vi omsider kjenner at det er tid for lunch. Og her er det ikke snakk om en kjedelig, våt matpakke. Lars wok’er over et sprakende bål under et rødmerket skilt, marinert kylling og grønnsaker smaker vidunderlig. Til dessert: Kanelbolle fra Vangen Skistue så klart. Vi mangler ingenting!
Fulle av ny energi padler vi vannet rundt. Der går løypa til Stingsildtjern, et underlig navn på et ferskvann. Lars forteller om illegale koier og milorg-gjemmesteder, og dette området er et godt valg hvis man trenger å stikke seg bort. Vi drar kanoen opp i sivet og vandrer over til Midtre Kytetjern nedenfor Ørnehøgda. Er du kjentmann, finner du husly her.
