Intranett
Stor mørk elgokse
Foto: Sverre M. Fjelstad
Tiur spiller på nedfallstre
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Bever i vannet
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ramstadslottet
Foto: Espen Bratlie
Elgkolle med liten kalv
Foto: Sverre M. Fjelstad
Finnland ved Mønevann
Foto: Espen Bratlie
Ved Sarabråten
Foto: Espen Bratlie
Lutvannsbekken og Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Foss/elven fra Hauktjern
Foto: Espen Bratlie
Rev hviler under gran
Foto: Sverre M. Fjelstad
Tonekollen mot Mosjøen
Foto: Espen Bratlie
Nøklevann
Foto: Espen Bratlie

– Det er naturen og Marka som har formet meg

Sverre M. Fjelstad er mest kjent som naturfotograf, forfatter og fjernsynspioner – og har rukket utrolig mye i løpet av sine snart 90 år. – Det er naturen og Marka som har formet meg, og som hele tiden har gitt meg ny energi, forteller den folkekjære jubilanten.

Sverre M. Fjelstad ved det første verneområdet-skiltet som ble hengt opp ved turstien til Dølerud i april 2015. Foto: Per Erik Fjeld.
Sverre M. Fjelstad ved det første verneområdet-skiltet som ble hengt opp ved turstien til Dølerud i april 2015. Foto: Per Erik Fjeld.

Da Sverre M. Fjelstad ble utnevnt til æresmedlem i Østmarkas Venner på foreningens årsmøte i 2010, var det til stående applaus fra en fullsatt sal. – Men jeg har jo bare fått lov til å holde på med det jeg var mest opptatt av og fant mest glede i, sa Sverre i takketalen.

Det er også mange andre som har funnet glede i det Sverre har «holdt på med», og det er sannelig blitt svært så mye. Han er kanskje aller mest kjent for å ha skapt sitt eget tv-program, Naturmagasinet, hvor han var programleder fra 1966 til 1974. NRKs naturprogram i dag heter Ut i Naturen og er en direkte etterkommer av Sverres skapning.

Fra 1965 til 1987 lagde han dessuten radioprogrammet Dyreliv på våre kanter hver lørdag. Han var også med på å starte Nitimen og Reiseradioen og var i flere år fast medarbeider i disse programmene.

Sverre har også gitt ut til sammen 27 bøker, han har skrevet et utall artikler i Aftenposten og andre medier, og han har inspirert flere generasjoner nordmenn til å bli natur-interessert. Han fyller 90 år 17. oktober og derfor har vi lagd et stort intervju med ham i medlemsbladet vårt, Nytt fra Østmarka. Du kan lese hele intervjuet i medlemsbladet vårt, men her publiserer vi en forkortet versjon på internett.

Røtter i Østmarka

De som har vært så heldige å få møte Sverre i løpet av de siste årene – som de ca. 130 som fulgte ham inn til Dølerud på en guidet tur i regi av Østmarkas Venner i 2015 – legger fort merke til at både stemmen, fortellergleden og det sterke natur-engasjementet er like sterkt som på 1960-tallet.

Da Østmarkas Venner arrangerte tur med Sverre M. Fjelstad til Dølerud i 2015, ble ca. 130 deltakere med inn til den gamle husmannsplassen. Foto: Bjarne Røsjø.
Da Østmarkas Venner arrangerte tur med Sverre M. Fjelstad til Dølerud i 2015, ble ca. 130 deltakere med inn til den gamle husmannsplassen. Foto: Bjarne Røsjø.

La oss ta det hele fra begynnelsen. Sverre M. Fjelstad ble født 17. oktober 1930 – som sønn av byggmesteren og eiendomsmegleren Sverre Henrik Fjelstad (1896-1983) og hustruen Asta (1900-1977). Hun var norsk-amerikaner og utdannet innen medisin. Sverre vokste opp på Bekkelagshøgda og begynte å ferdes i Østmarka fra han var en neve stor, som oftest sammen med faren.

– Far var jo en gammel Østmarka-traver og hele familien var «hjemmehørende» i Marka, så det falt naturlig at han tok meg med på tur. Jeg husker det ikke selv, men far har fortalt at jeg satt i sekken hans på de første turene. Da jeg kunne stabbe litt selv tok han meg med inn til blant annet Dølerud og Spinneren, forteller Sverre i intervjuet.

Den ukjente sangerkarrieren

Sverres enorme innsats som forfatter og fotograf kunne vært nok til å fylle et helt liv, men i unge år hadde han også en vellykket karriere som sanger! Han var nemlig med i sangkoret Olavsguttene fra han var åtte år gammel, og der sang han en alt-stemme helt til han kom i stemmeskiftet. Deretter fortsatte han i mange år som baryton, og både som barn og ung mann var han med på flere USA-turneer i The Singing Boys of Norway – som koret het i utlandet. Sverre er sannsynligvis den eneste norske naturfotografen som har sunget i et av verdens mest berømte konsertlokaler, Carnegie Hall!

Inspirert av Korpås-Olsen

Sverre har hatt flere inspirasjonskilder i sitt liv, og eneboeren Korpås-Olsen (Olaf Olsen, 1874-1952) har vært en av de viktigste. Sverre var antakelig tenåring da faren tok ham med til skogs for å møte Korpås-Olsen for første gang.

Dette er det eneste bildet som finnes av Korpås-Olsen (til venstre i bildet). Det ble tatt av turgåeren Erling Ingebretsen omkring 1949.
Dette er det eneste bildet som finnes av Korpås-Olsen (til venstre i bildet). Det ble tatt av turgåeren Erling Ingebretsen omkring 1949.

– Jeg husker at han var veldig vennlig, og vi ble etter hvert godt kjent. Han ble også en viktig læremester for meg, forteller Sverre. 

Den gamle eneboeren innså tidlig at det måtte innføres restriksjoner på menneskenes bruk av naturen, for å sikre den for kommende slekter av mennesker og dyr. Korpås-Olsen ivret spesielt for vern av den riktig gamle skogen, og dette inspirerte unge Sverre til å skrive stil om «Østmarka som nasjonalpark» mens han gikk på gymnaset. Dette er nå mer enn 70 år siden, og i dag gleder Sverre seg stort over at drømmen om en nasjonalpark i Østmarka endelig ser ut til å bli realisert.

Første fargefilm fra en orreleik

Den norske zoologen og filmprodusenten Per Høst begynte snart å legge merke til Sverre, som etter hvert hadde skaffet seg et filmkamera i tillegg til stillbilde-kameraet.

– Dette var tidlig på 1950-tallet, og på den tiden fantes det ikke en eneste god film av orrhaneleik i farger. Grunnen var at orrhanene ofte flyr opp i tretoppene når de spiller solspillet, og der var det vanskelig å filme dem på grunn av alle greinene. Det tidligere gryspillet på bakken klarte vi ikke å filme i det hele tatt, fordi det var for mørkt før sola sto opp. Filmene på den tiden var jo ikke så lysfølsomme som de er i dag.

– Men Per Høst fant ut at det lå en orreleik på toppen av en ås mellom Nissedal og Drangedal, og der hadde ikke orrhanene noen trær å sette seg i! De måtte altså fortsette solspillet nede på bakken, og der kunne jeg filme dem. Disse opptakene av en orreleik i farger ble visst min første «bragd» som filmfotograf, forteller Sverre.

Verdens fineste skau

Østmarkas Venner fylte 50 år i 2016, og da Sverre holdt en tale til jubilanten under bursdagsfesten i Bøler kirke sa han at Østmarka er verdens fineste skau. Men Sverre kvier seg hvis han blir spurt om å peke ut ett fint sted i Østmarka, for her ligger jo perlene på rekke og rad. Eller rettere: Strødd utover i terrenget.

– Nei, nå spør du vanskelig! Hvis det var en amerikaner som var vant til Yellowstone, ville jeg kanskje tatt med vedkommende opp på Tømmerås og vist fram utsikten til snøfjellene i det fjerne. Men vi har jo også disse bortgjemte dalene inne i reservatet, hvor alt det hemmelighetsfulle foregår, hvor dyrelivet fortsatt er nokså uberørt, uten et virvar av merkede stier. Det er veldig viktig å verne slike områder, slik at det fortsatt blir mulig for kommende generasjoner å oppleve en villmarks-stemning.

– Og så må jeg nevne alle de små og halvstore tjernene som mange setter så stor pris på. Jeg liker blant annet å dvele ved Bukketjernet og Bøvelstadsvarttjern. Der kan du fortsatt oppleve en tilnærmet uberørt villmark, til tross for at det egentlig ikke er særlig langt til parkeringsplassen ved Bysetermåsan, tilføyer Sverre.

Bukketjernet – ett blant mange fine steder i Østmarka. Foto: Sverre M. Fjelstad.
Bukketjernet – ett blant mange fine steder i Østmarka. Foto: Sverre M. Fjelstad.

Sverre lever ikke lenger i offentlighetens søkelys, men bruker isteden tiden sammen med kona Anne-Kathrin og familien. Han er fortsatt levende opptatt av norsk samfunnsliv og særlig alt som angår naturvern, og Østmarka er fortsatt en viktig del av livet hans.

– Jeg mener fortsatt at Østmarka er verdens fineste skau! Men Norge har ikke en nasjonalpark i denne landskapstypen fra før, og det er en stor mangel. Jeg har filmet i skogene i nasjonalparkene i både Ormtjernkampen og Gutulia og Femundsmarka, og jeg kan underskrive på at Østmarka er noe helt annet. Derfor er det viktig at vi nå får vernet biotoper av en type som mangler i nasjonalparkene, og så er det viktig å fortelle at dette skal bli en «brukspark» uten strenge restriksjoner. Det er visst fortsatt noen som tror at dette blir en nasjonalpark som skal gjerdes inn, men det er jo ikke sant i det hele tatt!

– Derfor er jeg veldig glad for at Østmarkas Venner følger opp tanken om en nasjonalpark så sterkt som dere gjør. Jeg vil gjerne gi dere en stor bukett, for ØV er blitt en verneforening som veldig mange snakker om – ikke bare medlemmene. Dere har gjort en fantastisk innsats, som har ført til at dere er blitt godt kjent langt utover i kongeriket!

Du kan lese hele intervjuet i medlemsbladet vårt, Nytt fra Østmarka, som også inneholder flere andre artikler om Sverre og hans livsverk. Våre ca. 4000 medlemmer har fått medlemsbladet tilsendt i posten. Hvis du melder deg inn i Østmarkas Venner, kan vi sende deg medlemsbladet i posten.

Tips en venn  Skriv ut