– Det viktigste er ikke bare å minnes, men å lære

Milorg-bautaen ved Sarabråten ble reist i 1946 som et minnesmerke over ni unge menn som ble henrettet av den tyske okkupantmakten i februar/mars 1945. De var med i en motstandskamp som endte med at Norge ble et fritt land igjen, og dermed fikk vi muligheten til å utvikle Norge til et «lykkeland». Berit Reiss-Andersen – advokat og leder for Den Norske Nobelkomite – ser mange paralleller mellom vår egen frihetskamp under annen verdenskrig og den kampen som ukrainerne står midt oppe i nå.

– En lærdom er at noen ganger må urett bekjempes med alle midler. Det er svaret fra ukrainske kvinner og menn i dag. Deres vanlige liv – som bestod av å gå på jobb, handle i butikken, sende barn på skolen – det eksisterer ikke mer. Alle er nå på en eller annen måte med i motstandskampen mot den russiske invasjonen. De har valgt å gi avkall på alt for å kjempe for en felles fremtid som en selvstendig nasjon, sa Berit Reiss-Andersen.

Det har vært holdt markeringer ved Milorg-bautaen på Sarabråten hvert eneste år etter at den ble reist i 1946. Berit Reiss-Andersen rettet derfor en spesiell takk til tre generasjoner i en og samme familie som har holdt minnestedet i hevd gjennom hele 76 år: Motstandsmannen Anders Ekanger (1902-1993), sønnen Kai Ekanger (1929-2018) og sønnesønnen Ivar Ekanger. Sistnevnte har ledet minnestunden på Sarabråten hvert år etter farens død. Minnestundene ved Sarabråten gikk på sparebluss i 2020 og 2021, på grunn av koronapandemien, men i år var tiden endelig inne til å gjenopplive det tradisjonsrike arrangementet.

Årets minnestund ble truet av et voldsomt skybrudd som seilte over Østmarka fra kl. 17:30, og som antakelig bidro til et redusert besøk da minnestunden begynte kl. 19. Men regnet sluttet etter hvert, og de som tok seg til Sarabråten til tross for våte veier og mørke skyer fikk en stor opplevelse.

– De falne vi hedrer i dag kjempet med livet om innsats mot nazisme, okkupasjon og ufrihet. De kjempet for et fritt Norge med demokrati og frihet for alle innbyggerne i landet, sa Reiss-Andersen, som også beskrev hva som skjedde da den politiske hverdagen kom til Norge i etterkrigstiden.

– Store og omfattende endringer ble gjennomført og Lykkelandet Norge ble unnfanget. Velferdsstaten ble møysommelig bygget opp, med gratis skolegang, enhetsskolen, minstepensjon, barnetrygd og sykepenger. Norge ble gjenreist med boligbygging og utbygging av infrastruktur. Man oppdaget til og med at halvparten av befolkningen var kvinner. De gjorde seg sterkt gjeldende, og det førte til at temaer som likelønn, abort og barnehager – som ingen politikere tidligere hadde definert som politikk – tvang seg fram på dagsordenen, fortsatte Reiss-Andersen.

Norge var også en fredelig nasjon, og særlig i tiden etter Berlin-murens fall i 1989 har Norge mer enn de fleste andre stater hatt stor tro på dialog, folk til folk-samarbeid og demokratiutvikling i samarbeid med naboen i øst. Men da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022 ble vårt verdensbilde filleristet.

– Vi delte en tanke med millioner av europeere: Europa er ikke så trygt og stabilt som vi likte å tro. Russland gikk til angrepskrig mot en nabostat fordi Ukraina ønsket å utvikle demokrati og selvstendighet og søke de allianser som landet fant best. Den russiske aggresjonen rystet Europa, og særlig rystende er det for land som deler grense med Russland. Og hvor står Lykkelandet Norge i dag? Vi er ikke fullt så lykkelige lenger, vi er mer engstelige, svarte Berit Reiss-Andersen.

Forsamlingen ved Sarabråten ble også minnet om at Norge ble snudd på hodet i 2020 og 2021, mens vi levde med unntakslover og redusert frihet på grunn av korona. Og så kom krigen i Ukraina, fordi Russland angrep et fredelig naboland.

– Vi lever nå under en mørkere himmel, men den har gjort oss enda mer takknemlige for den friheten disse ni Milorg-mennene bidro til. Uten denne motstandskampen hadde vi aldri kunnet utvikle Norge til et lykkeland. Krigen i Europa minner oss nå om at vi ikke kan ta friheten for gitt. Disse falne var, i likhet med de som nå kjemper i Ukraina, villige til å gi alt for vårt felles beste. Det er det verdt å minnes. Det er det verdt å være takknemlig for, sa Berit Reiss-Andersen.

Ivar Ekanger ledet arrangementet, som ble åpnet med Østre Aker Musikkorps’ fremføring av «Fagert er landet». Deretter holdt Berit Reiss-Andersen årets hovedtale, før sangkoret Fornebu Singairs fremførte Nordahl Griegs «Til Ungdommen». Østmarkas Venners styreleder, Helga Gunnarsdóttir, hilste bautaen. Arrangementet ble avsluttet med "Ja, vi elsker».

Minnestunden i 2021: Minnestund uten kor, korps, taler og publikum.

Minnestunden i 2020: Krigsminne-markering ved Milorg-bautaen på Sarabråten.

Minnestunden i 2017: – Krigshistorien bør formidles bedre til ungdommen

Minnestunden i 2016: – Vi må aldri slutte å fortelle

Minnestunden i 2015: – Vi har en æresgjeld å betale

Minnestunden i 2014: Til minne om Norges største folkebevegelse