Intranett
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Lutvannsbekken og Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Finnland ved Mønevann
Foto: Espen Bratlie
Ved Sørli, Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Elgkolle med liten kalv
Foto: Sverre M. Fjelstad
Tiur spiller på nedfallstre
Foto: Sverre M. Fjelstad
Stor mørk elgokse
Foto: Sverre M. Fjelstad
Rev hviler under gran
Foto: Sverre M. Fjelstad
Ved Sarabråten
Foto: Espen Bratlie
Nøklevann
Foto: Espen Bratlie
Tonekollen mot Mosjøen
Foto: Espen Bratlie
Bever i vannet
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foss/elven fra Hauktjern
Foto: Espen Bratlie
Ramstadslottet
Foto: Espen Bratlie

– Østmarka må bli tema i valgkampen

Østmarkas Venner. Badeplassene i Nøklevann, ved en av inngangene til Nøklevannskogen, har et yrende liv på varme sommerdager. Byrådet vil omgjøre hele skogen til «aktivitetssoner» for særinteresser.
Østmarkas Venner. Badeplassene i Nøklevann, ved en av inngangene til Nøklevannskogen, har et yrende liv på varme sommerdager. Byrådet vil omgjøre hele skogen til «aktivitetssoner» for særinteresser.

– Det er valg i Oslo 13. og 14. september. Det politiske partiet som går inn for å stykke opp nærområdene i Østmarka og dele dem ut til ulike særgrupper får ikke min stemme, sier Østensjø-beboeren Kristin Lund.

Østmarka-entusiasten Kristin Lund går nå ut med skarp kritikk av det som kalles «aktivitetssoner» i forslaget til ny kommuneplan for Oslo. Hun utfordrer de politiske partiene til å tone flagg og si hva de mener om å etablere disse sonene i Marka, slik at velgerne kan ta dette med i betraktningen når de bruker stemmeseddelen sin.

Da Byrådet i Oslo sendte kommuneplanforslaget på høring i 2014 var nesten 10 prosent av Oslomarka foreslått omgjort til aktivitetssoner. Østmarkas Venner var blant organisasjonene som protesterte mot det som heller bør beskrives som «anleggssoner». Oslo kommune har nå kommet tilbake med et revidert forslag til kommuneplan, og der er anleggssonene redusert i den vestlige delen av Oslomarka. Men i Østensjø bydel er fortsatt tilnærmet hele randsonen i Marka satt av til slike soner.

– Aktivitetssonene innebærer i praksis at tilrettelagt aktivitet for noen få, skal gå på bekostning av det store flertallet, påpeker Kristin Lund.

Bård Folke Fredriksen bommer

Dagsavisen har i sommer hatt flere kritiske oppslag om aktivitetssonene. – Aktivitetssonene vil ødelegge nærskogområdene som er mest brukt til rekreasjon, uttalte styreleder Frode O. Hansen i Lillomarkas venner, til Dagsavisen 27. juli. Bård Folke Fredriksen (H), byråd for utvikling i Oslo, svarte tre dager senere med et «frieri til de unge», der han blant annet mente at randsonen bør tilrettelegges for twintip, snowboard og halfpipe. I et nytt innlegg 14. august påpeker Lund at byråden bommer fullstendig.

– Fredriksen burde vite at et skianlegg hvor slikt utstyr benyttes pr. definisjon ikke lenger vil kunne karakteriseres som ”mark”. Alle kjente karakteristika vil faktisk mangle. Jeg nevner trær, blomster, bær og steiner, og ikke minst: Adgang for allmennheten. Slike anlegg er for betalende gjester. Alle som har tatt med seg twintipskia sine til Tryvann, eller har tatt med ungene sine i klatreparken samme sted, vet hva dette koster. Dette er ikke for alle! påpeker Lund.

Sonene vil gi økt bilbruk

Kristin Lund er enig med Østmarkas Venner og andre verneorganisasjoner som mener at forslaget om aktivitetssoner er unødvendig. Markaloven åpner allerede i dag for å tilrettelegge for relevant idrettsaktivitet, som utvidelse av skianlegget på Skullerudstua og på Linnerudkollen. Det kan allerede etter dagens regler anlegges nye skiløyper og stier til ulik bruk, og det kan legges til rette for badeplasser med tilhørende aktivitet.

– Det nye forslaget innebærer ikke bare at terskelen for å foreta inngrep til fordel for tilrettelagt aktivitet senkes. Det åpnes også for å bygge anlegg som ikke står i sammenheng med annen bruk av Marka. Det hersker liten tvil om at tilrettelagt aktivitet for noen innebærer mindre tilgang for allmennheten. Det er også slik at økt omfang av tilrettelegging for spesialaktiviteter reduserer den tradisjonelle markaopplevelsen for andre. For oss som bor i området Skullerud, Bøler og Oppsal innebærer dette at vi på noe sikt kan bli nødt til å trekke lenger inn i marka, eller kjøre bil, for å komme til områder som byr på den tradisjonelle markaopplevelsen.  Da forringes også boområdene våre kraftig. Nærhet til Østmarka er for mange beboere en viktig grunn til å bo på østkanten i Oslo, sier Kristin Lund.

Kristin Lund kritiserer blant annet at hele Nøklevannskogen er regulert til «aktivitetssone».

– Nøklevannskogen er et område med stor bruksverdi for befolkningen som bor i tilknytning til området. Dette er nærområdet til to av Oslos eldste drabantbyer, Bøler og Oppsal, og har lange tradisjoner som verdifullt rekreasjonsområde for lokalbefolkningen. Den utgjør lekeplass for barna, pusterom for voksne, og spiskammer for familiene som bor her. Her lærer vi barna våre om naturen, og bydelens pensjonister opprettholder sine frilufttradisjoner i overkommelig nærhet, påpeker hun.

Lavterskeltilbudet må bevares

Kristin Lund påpeker også at området først og fremst er et lavterskeltilbud til den uorganiserte delen av befolkningen.

– I tillegg benyttes området til trening for alle lokale idrettsklubber. Her trenes løping, orientering, ski, spenst og styrke i alle varianter. På dagtid benyttes området av barnehager og skoler. Slik får også barn uten foreldre med markatradisjoner, opplæring i enkelt friluftsliv. Dette er av stor verdi i en bydel med befolkning med opprinnelse i ulike deler av verden. Om ettermiddagen og i helgen er området brukt av småbarnsfamilier som ikke lett tar seg lenger inn i skogen, ungdom som benytter bademulighetene, beboere som koser seg på tur, jogger og sykler, tilføyer hun.

Også byens eldre befolkning er sterkt representert i Nøklevannskogen. For den eldre befolkningen innebærer en sammenhengende aktivitetssone i nærområdet at muligheten for tradisjonelle markaopplevelser rives bort.

– Det er svært skuffende at tilrettelagt aktivitet for noen få, skal gå på bekostning av fellesskapsverdiene som ligger i tilgang til marka for alle. Det er ikke slik at "alle" lett kan komme seg lenger inn i marka.  Gamle klarer ikke dette, småbarn klarer ikke dette, de som ikke er spreke og friske klarer ikke dette, barnehager og skoler klarer ikke dette. En hel del mennesker er avhengig av at nærskogen ikke blir en sammenhengende sone for spesialaktiviteter, advarer Lund. 

Sterk og klar stemme

Kristin Lund hadde tidligere i år flere leserinnlegg i Aftenposten med skarp kritikk av de ansvarlige for Terrengsykkelrittet 2015, som ble arrangert lørdag 30. mai på søkkvåte stier i Østmarka. Østmarkas Venner mottok en rekke henvendelser fra fortvilte medlemmer som reagerte på skadene etter rittet.

Økt omfang av tilrettelegging for spesialaktiviteter reduserer den tradisjonelle markaopplevelsen for andre, skriver Kristin Lund. Foto: Privat.

 

 


Økt omfang av tilrettelegging for spesialaktiviteter reduserer den tradisjonelle markaopplevelsen for andre, skriver Kristin Lund. Foto: Privat.

 

 

– Vi er veldig glade for at Kristin Lund forsvarer Østmarka med en sterk og klar stemme, og det er åpenbart at hun uttrykker det svært mange Oslo-beboere mener. Østmarkas Venner støtter Lunds kritikk av Terrengsykkelrittet, og vi har argumentert mot disse anleggssonene med de virkemidlene som står til vår rådighet. Vi er lei av at Oslos østkant med Østmarka nok en gang forsøkes spist opp av byens politikere, og vi gir vår fulle tilslutning til hennes forslag om å gjøre aktivitetssonene til et viktig tema i valgkampen, sier Østmarkas Venners leder, Johan Ellingsen. 

Tips en venn  Skriv ut