– Skaperverket er skjørt, sårbart og utsatt

Østmarkas Venner fyller 50 år i 2016, og under planleggingen av jubileumsfeiringen ble det tidlig klart at mange medlemmer ønsket seg en jubileumsgudstjeneste i Østmarkskapellet. Det var også klart at det var Per Anders Nordengen som var førstevalget til å forrette ved en slik anledning. ØVs jubileumskomite presenterte ideen for Nordengen, som likte ideen med en gang, og datoen for gudstjenesten ble fastsatt til 29. mai.

Da dagen opprant sto Østmarka i sin vakreste vårskrud, truende skyer vek plassen og ble erstattet av strålende sol. Østmarkskapellet ble nærmest fullsatt av kirkegjengere og Østmarka-venner, og Nordengen holdt en preken som vil bli husket lenge. Organisten Jan Ørnulf Melbostad og koret Prinsdal Sangeri under dirigenten Øyvind Berges ledelse bidro med vakker musikk, og en ivrig dugnadsgjeng i kafeteriaen produserte kaffe og vafler på løpende bånd.

– I dag er vi samlet for å minne hverandre om hvor heldige vi er som har Østmarka: Denne bymarka som er så stor at den grenser til fem kommuner og som gir rekreasjon, hvile, fysisk aktivitet og naturopplevelser for titusener av mennesker, sa Nordengen under prekenen. Han la også stor vekt på at Østmarka er en del av naturen og skaperverket: Noe som ikke er blitt til av seg selv, men som er gudegitt.

– Kan det tenkes en mer nydelig tilbakeskuende legende enn skapelsesberetningen på de første sidene i Bibelen? Men husk at Bibelen ikke er en lærebok i hvordan verden ble skapt, men AT den er skapt. Bibelen skal ikke leses ordrett og som en lærebok i naturfag eller geologi, men som en poetisk legende om at verden er blitt til ved Guds skaperord, understreket Nordengen.

Nordengen påpekte at det er særlig to ting vi har grunn til å minne hverandre på når det gjelder skaperverket. Det ene er at vi skal være takknemlige for at Gud skapte ikke bare én gang – men for at han fortsatt skaper år etter år, uke etter uke, dag etter dag – når “nytt liv av daude gror”. 

– Det andre vi skal minne hverandre om, er at skaperverket er så skjørt, så sårbart og så utsatt. Derfor er det viktig at vi også minner hverandre om at vi mennesker ikke er naturens herskere – men at vi har fått oppdrag fra Skaperen om å ta vare skaperverket. Forvalteroppdraget kaller vi det, i kristen sammenheng. Det betyr at skaperverket ikke må tukles med, det innebærer at vi ikke kan behandle naturen som vi vil, skaperverket er ikke til salgs. Vi har fått et oppdrag og et ansvar for å forvalte skaperverket og verne om det, slik at naturen også i framtiden kan være et godt hjem for alle mennesker og for mangfoldet av levende vesener, sa Nordengen.

– Derfor er det godt at vi har foreninger som ØV. “50 år som vaktbikkje for Østmarka” var overskriften i medlemsbladet deres. Jeg vet ikke om jeg har lov til å takke på vegne av skaperverket, men som prest på denne søndagen kan jeg si: Så godt at det finnes slike vaktbikkjer som dere. Som har vernet om at byens lunger og friarealene ikke ødelegges. Vi aner ikke hvordan Østmarka hadde sett ut uten ØV - men det er liten tvil om at marka og skaperverket og mange av oss som bor rundt her har mye å takke ØV for, tilføyde han. 

Til slutt i prekenen kommenterte Nordengen ØVs motto, som er “Slå ring om Østmarka”.

–I dag står vi sammen i en takknemlighetsring og en vernering. Vi står sammen slik at ringen danner en enhet og en helhet. Det er forresten veldig mange fine ord som slutter på -ring, jeg har fått vite at det finnes hele 919 av dem i språket vårt. La oss ikke bruke energi på ord som “sutring” eller bekymring”, vi tar heller med alle de fine -ringordene: Feiring, beundring, undring, forankring, inspirering, kjærlighetserklæring, oppmuntring, begeistring. Og så videre! sa Nordengen.

Da ØVs leder Johan Ellingsen skulle hilse forsamlingen etter prekenen, var det åpenbart at prestens ord hadde truffet ham i naturverner-hjertet. Ellingsen gikk blant annet i rette med de som påstår at ØV er en «nei-organisasjon».

– Vi har sagt «nei» til en rekke angrep på Østmarka i løpet av de femti årene som har gått siden ØV ble stiftet i 1966, men det er fordi vi er en ja-organisasjon. Vi sier ja til fremtiden og de langsiktige verdiene, vi sier ja til at også våre etterkommere skal kunne få oppleve Østmarka i all sin prakt, sa Ellingsen.

Johan Ellingsen innrømmet at han ikke hadde en religiøs tilnærming til Østmarka, slik den kom til uttrykk i Nordengens preken. Men forskjellen handler til dels om ord.

– Nordengen snakket mye om skaperverket, mens vi i Østmarkas Venner snakker mye om «biologisk mangfold» på den samme måten. Disse to begrepene betyr nok mye av det samme. Vi er uansett enige om at skaperverket og det biologiske mangfoldet i Østmarka står overfor mange trusler, og det er veldig fint hvis kirken kan bistå oss i forsvaret av disse verdiene, sa Ellingsen.

Etter hilsenen overrakte Ellingsen velfortjente blomster til Per Anders Nordengen, Jan Ørnulf Melbostad og Prinsdal Sangeri ved Øyvind Berge og styrelederen Sandra Liljedahl. Deretter var det kirkekaffe og vafler til alle som ville ha, og det var visst ingen som hadde det travelt med å forlate Østmarka denne vakre maidagen.