Blir du overvåket i Østmarka?

Det er ikke mange år siden viltkameraene var store og kostbare innretninger som slukte batterier og var tungvinte i bruk. Nå er kameraene blitt både mindre, lettere og billigere, samtidig med at bildekvaliteten er blitt mye bedre. Dermed er kameraene også blitt populære blant nye brukergrupper som jegere, fotoentusiaster og hytteeiere. Kameraene er faktisk blitt så utbredt at mange vandrere har begynt å reagere, fordi de føler seg overvåket.

Viltkameraene er å regne som overvåkingskameraer, og det betyr at brukerne må sette seg inn i de reglene som finnes. Datatilsynet har utgitt en veileder hvor det fremgår at det i prinsippet er tillatt å bruke viltkamera så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Dessuten må brukerne blant annet innhente grunneiers tillatelse og merke kameraene på forskriftsmessig vis.

– Bruken av viltkameraer har økt i flere år, og skjøt enda mer fart etter at vi fikk ulv i Østmarka. Vi har etter hvert fått en del kommentarer fra turfolk som sier at de ikke liker den økte bruken av viltkameraer, og at de nærmest føler seg overvåket når de er ute og går i marka. Vi har forståelse for den skepsisen, for bare følelsen av å bli overvåket er nok til å ødelegge litt av den gode opplevelsen ved å gå tur i Marka, forteller skogsjef Erling Bergsaker ved Losby bruk.

Losby Bruk er en av de store skogeierne i Østmarka, og Bergsaker forteller at de fra tid til annen kommer over viltkameraer som er satt opp uten grunneiers tillatelse.

– Tidligere har vi sett litt mellom fingrene med dette, men nå er viltkameraene blitt så utbredt at vi er i ferd med å endre rutinene. Fra nå av kommer vi til å plukke ned ulovlig oppsatte kameraer og ta dem med oss, og så henger vi opp et meldingskort om at eieren kan få igjen kameraet ved å henvende seg til Losby Bruk, forteller Bergsaker.

Losby Bruk tar for øvrig godt imot søknader om oppsetting av viltkameraer, hvis de kommer fra institusjoner eller privatpersoner som opptrer i tråd med regelverket. Losby Bruks krav til de som vil utplassere viltkameraer er i tråd med Datatilsynets anbefalinger og Statskogs retningslinjer, og er lette å finne på brukets nettsider.

– Vi har blant annet innvilget en søknad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har lang erfaring med bruk av viltkameraer. Vi innvilget også en søknad fra NRK i forbindelse med opptaket til Ut i Naturen-programmet «Ulvene kommer», som ble sendt i februar i år. Vi kan også godta søknader fra privatpersoner, så lenge de overholder retningslinjene og blant annet plasserer kameraene på steder der det ikke ferdes folk i store mengder. Vi krever selvfølgelig at eventuelle bilder av mennesker skal slettes med en gang, forteller Bergsaker.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har brukt viltkameraer i en årrekke og opererer nå nærmere 300 kameraer i ti fylker. Ca. ti av kameraene står i Østmarka, hvor NINA har fått grunneiernes tillatelse og overholder regelverket til punkt og prikke.

– Tidligere var det nok helst forskere og myndighetsorganer som brukte viltkameraer, men i løpet av de siste årene er de også blitt tatt mer i bruk av for eksempel jegere som vil følge med på hvor viltet går, og av naturinteresserte som vil følge med på ulven i Østmarka og annet dyreliv. Det er mange positive sider ved bruken av viltkameraer, forteller seniorforsker John Odden ved NINA.

John Odden har flere ganger vært på tur i skogen med skoleklasser og vist ungene hvor mange dyr som var blitt registrert på viltkameraets minnebrikke i løpet av den siste måneden.

– Det var en veldig stor opplevelse for ungene De fleste ser jo nesten ingen ville dyr når de går tur i skogen, men kameraene beviser at det formelig kryr av liv der ute. Dermed får vi en ny opplevelse av naturen, forteller Odden. 

NINA har svært stor nytte av viltkameraene, utdyper Odden. Bildene brukes blant annet til å studere utbredelsen av gaupe og andre rovdyr som fjellrev, rødrev, ulv og jerv. Ulvene i Østmarka er blitt registrert på NINAs viltkameraer mer enn 100 ganger. Bilder fra NINAs viltkameraer kan finnes på nettsiden http://viltkamera.nina.no/

– Denne overvåkingen er nødvendig fordi Stortinget har bestemt at vi skal ha rovdyr i det norske flerbrukslandskapet, og da er det et krav at vi skal vite hvor rovdyrene er og hvor mange de er. Vi kan også bruke kameraene til å studere for eksempel hvordan hjorteviltbestandene endrer seg over tid, hvordan nye arter som villsvin kommer inn i Norge, og så videre. Vi kan også følge med på dyrehelsen og for eksempel se hvordan utbrudd av skabb sprer seg hos ulv og rev, forteller Odden.

Seniorforsker Odden ser for seg at kameraene kan bli enda viktigere i årene som kommer.

– Vi samler informasjon om viltet i skogen også ved for eksempel å ta DNA-prøver av avføring, og ved hjelp av snøsporing. Men hvis de kommende vintrene skal bli enda mer snøfattige enn vi har sett hittil, kommer viltkameraene til å bli enda viktigere for oss, sier Odden.

John Odden ser også de negative sidene ved bruken av viltkameraer, som at turvandrere kan føle seg brydd ved tanken på de mange kameraene i skogen. Fra NINAs kameraer skal det imidlertid ikke være noen grunn til bekymring.

– Våre kameraer er tydelig merket, og de står bare der hvor det ferdes lite folk. Det hender en sjelden gang at det kommer folk inn på bildene våre likevel, men da får vi stort sett bare med beina på dem – kameraene våre er jo rettet ned mot bakken. Dessuten sletter vi bilder av mennesker med en gang, i tråd med regelverket, forteller Odden.

– Det høres kanskje mye ut med ti kameraer i Østmarka. Ingen vet hvor mange kameraer som finnes i Østmarka i tillegg til de NINA bruker, men kanskje er det snakk om flere titalls til sammen. Det er nok likevel svært liten sjanse for at du blir fotografert når du er på tur i Østmarka, men vi skal ha respekt for at folk ikke liker tanken på å bli overvåket. Derfor setter vi pris på at bruken av viltkameraer blir debattert, sier Odden.

Dag Arild Karlsen i Winge våpen AS, som selger mange viltkameraer, bekrefter at bruken har vært økende de siste årene. – Det er umulig for oss å uttale oss om antall viltkameraer i bruk i Norge, men det er ingen tvil om at antallet er i økning. Det er viktig å være klar over at antall kameraer solgt ikke er lik antall i bruk, da et kamera som henger i et tre i regn og tåke/snø og sludd i skogen har en livslengde på fra seks måneder til max to-tre år, forklarer Karlsen.

Dag Arild Karlsens inntrykk er at mange brukere unngår å sette opp kamera der mye folk ferdes, fordi kameraene da lett vil bli ødelagt eller stjålet.

– Det er uansett et absolutt krav at grunneiers tillatelse må innhentes før oppsetting av kamera. Vi anbefaler også merking av kamera med navn og telefonnummer og var de første som leverte merkelapper med hvert kamera, forteller Karlsen.

Nytt fra Østmarka har spurt kommunene rundt Østmarka om hvor mange som har søkt om lov til å sette opp viltkameraer i deres skoger, og svarene bekrefter inntrykket av at de fleste private kameraene er ulovlig oppsatt. Det har nemlig ikke kommet inn mange søknader.

– Vi har gitt én tillatelse, til NINA, om utsetting av kameraer. Utover dette har vi ikke mottatt noen søknader, og som følge av det har vi heller ikke gitt noen tillatelser. Vi har også registrert at det har vært en økning med antall viltkameraer. Foreløpig mener vi dette ikke er et stort problem, men vi vil følge utviklingen, svarer seksjonssjef Trond Enkerud i Oslo kommune Bymiljøetaten, seksjon for skog og eiendom. Bymiljøetaten forvalter Oslo kommunes eiendommer i Marka på vegne av Oslo kommune.

– I Ski kommuneskoger har vi bare fått forespørsel om utsetting av viltkamera fra NINA ved John Odden og gaupeprosjektet, og fra Ski JFF for oppsetting ved noen saltsteiner. Ski JFF har jaktretten i kommuneskogene. Vi har ikke mottatt forespørsel fra privatpersoner, forteller skogbestyrer Reidar Haugen i Ski kommuneskoger.

Ski kommuneskoger krever generelt at kameraer skal vendes bort fra eventuelle stier.

– Det er også forutsatt at kameraene er tydelig merket med navn på eier. Men, vi føler at det kan være ulovlig plasserte viltkameraer i kommuneskogene. Skogbestyrer har derfor i vinter meddelt Ski JFFs oppsynsmenn at hvis de oppdager ulovlig oppsatte viltkameraer, skal disse plukkes ned og leveres kommuneskogene. Det samme vil kommuneskogenes ansatte gjøre. Ved overtredelse vil saken bli anmeldt til politiet, tilføyer Haugen.

Skogbestyrer Haugen understreker at Ski kommuneskoger ikke har egne viltkameraer i skogene. Ski kommuneskoger har et svært restriktivt syn på utsetting av viltkameraer, og vil ikke gi private en slik tillatelse. Dette blant annet for å skåne den øvrige bruken av marka.

– Enebakk Kommuneskoger har kun fått én forespørsel om oppsetting av viltkamera, og den kom fra NINA og var et ledd i forskningen. Tillatelse til oppsett ble gitt. Hvis det finnes andre kameraer står de «på eget ansvar», dvs. at de er satt uten grunneiers tillatelse, forteller kommunens skogforvalter Ottar Slagtern til Nytt fra Østmarka.

I Rælingen er det så langt ikke kommet noen søknader om å sette ut viltkameraer i kommunens skogeiendommer, forteller avdelingsleder Jørgen Joramo i kommunens enhet for kommunalteknikk, avdeling for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

– I Lørenskog kommune har vi kun fått én søknad om utsetting av viltkamera i kommuneskogen, forteller skogkonsulent Alexander Egner ved Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo. Søknaden var fra en privatperson og ble avslått med begrunnelse i at kommuneskogen er en bynær skog med mye turisme, og kameraovervåking i form av viltkameraer ikke var ønskelig.

– Kommunen er generelt kritisk til viltkameraer i kommuneskogen, men dersom nye søknader kommer vil disse naturligvis bli vurdert særskilt, sier Egner.

Skogens konge bruker viltkameraet til å ta en «selfie». Foto: NINA.

Faktaboks: Hva sier loven?

Kameraovervåking kan være et inngrep i personvernet, og Datatilsynet har derfor utarbeidet en veileder som også omfatter bruken av viltkameraer. Utgangspunktet er at overvåkingen er lovregulert, og den ansvarlige har plikt til å sette seg godt inn i regelverket - før overvåkingen settes i gang.

Datatilsynets definisjon av viltkamera er «overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv». Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.

Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes.

Datatilsynet fastslår også at du må kontakte grunneier før oppsetting av viltkamera. Dersom grunneier er Statskog, må du søke dit om tillatelse.