Bymiljøetaten kritiseres for ulovlige tiltak i Østmarka

Østmarkas Venner (ØV) har ved en rekke anledninger påpekt at kommunene rundt Oslomarka generelt ikke er flinke nok til å respektere markaloven som ble vedtatt i 2009. Vi har spesielt rettet skytset mot Bymiljøetaten i Oslo kommune (BYM), som i flere år har gitt blant annet kommersielle terrengsykkelritt-arrangører tilnærmet frie tøyler.

ØV har nå fått innsyn i et brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til BYM, skrevet etter at de to myndighetene var på felles befaring i Østmarka 17. juni 2016. I løpet av befaringen ble til sammen 14 forskjellige tiltak og anlegg vurdert, og Fylkesmannens konklusjon er bitende: Bare fire av de 14 tiltakene er «mindre arbeider som ikke krever søknad og tillatelse etter markaloven».

De ti andre tiltakene derimot, kan være utført i strid med enten markaloven, eller med både markaloven og plan- og bygningsloven. Flere av disse tiltakene er tiltak som ØV tidligere har tatt opp med BYM og påpekt at de var søknadspliktige, uten å bli hørt.

Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) sier til Østmarkas Venner at hun vil ta opp denne saken med ledelsen i Bymiljøetaten, og komme tilbake til den i den nye strategien for kommuneskogene som byrådet skal legge frem for bystyret i år.

– Byrådet har sagt at vi skal føre en offensiv markapolitikk med en langsiktig og fremsynt forvaltning av marka. Jeg mener at Oslo kommune som grunneier skal gå foran med å bruke markaloven til å ta vare på det rike biologiske mangfoldet og friluftsmulighetene vi har rett utenfor dørstokken vår. Kommunen har gjennom mange år gjort mye bra for å ta vare på marka, men denne saken viser at det også er behov for å gå gjennom praksis. Jeg synes det er flott at markaorganisasjonene og Østmarkas Venner står på for å løfte disse spørsmålene og forsvare naturens interesser, sier Berg.

– Det var interessant å se Fylkesmannens brev, som bekrefter at ØV har hatt rett i den kritikken vi har rettet mot Bymiljøetaten i en årrekke. Det virker nesten som om den ansvarlige seksjonen i etaten har svevd i en villfarelse om at «dette er vår egen kommuneskog, så her kan vi gjøre som vi vil». Men det er altså slik at kommunene, selv om de er grunneiere, er forpliktet til å følge både markaloven og plan- og bygningsloven, sier ØVs leder Johan Ellingsen.

– Det er tankevekkende at Fylkesmannen finner så mange brudd i løpet av én befaring. Man kan bare undre seg på hvordan resultatet ville blitt hvis det hadde vært gjennomført flere befaringer i et større område. For øvrig er vi veldig glade for de positive signalene som nå kommer fra byrådet, sier ØVs nestleder Helga Gunnarsdóttir.

De fleste kritiserte tiltakene er gjennomført for å tilrettelegge for terrengsykling og/eller ritt, eller for å utvide skiløyper med tanke på å gjøre det mulig å skøyte.

Fylkesmannen påpeker ni tilfeller av anlegg eller tilrettelegging som krever parallell tillatelse etter plan- og bygningslovens paragraf 1-6 og markalovens paragraf 14. Her er det snakk om to underkategorier: Enten krever anlegget tillatelse som et isolert tiltak, eller så utløses søknadsplikten av summen av tiltakene. De ni tilfellene er som følger:

• Utskifting av tidligere klopper (fra før Markaloven) med nye – «plankefortau» (impregnerte terrassebord), steiner eller andre avarter (Ødegården-Slettfjell)
• Kavling av myr der det har vært gjort før og ny kavling. (Petersbråten – Fingerbølmyrene)
• Flytting av løype i forbindelse med reparasjon av hjulspor (Guldsmeden)
• Flytting av løype for å få skøyting (kort strekk) – (Kattiskrysset)
• Utvidelse av løype for å få til skøyting (Fjellstadbakken-Ødegårdssletta)
• Fjellstadbakken-Ødegården, flytting av veien på et strekke av 80 meter i tillegg til å lage skøyteløype
• Steinbygging-nyanlegg (Pioneren) – Fjellstadbakken
• Bro av stedegne materialer (Pioneren) – Skullerudåsen
• Treningsapparater, Tufteparker

Fylkesmannen påpeker i brevet at to ulike typer tiltak normalt vil trenge reguleringsplan:

• Anlegging av ny og omlegging av eksisterende trasé når dette skjer ved store inngrep som omfattende planering, betydelig masseforflytting og lignende
• Traséer som reelt sett fremstår som en vei i størrelse, tiltak og virkning; for eksempel konkurranseløyper og lysløyper 

Det mest graverende eksemplet som blir påpekt i brevet, gjelder rundbanen som ble anlagt ved Grønmo før IF Frøy arrangerte NM i terreng rundbane i juli 2015. Fylkesmannen vurderer at dette trolig må kategoriseres som et «anlegg av større løyper», som ifølge markalovens paragraf 9 krever en reguleringsplan etter plan- og bygningslovens kapittel 12 og tillatelse etter markalovens paragraf 14. Men disse lovpålagte vurderingene ble ikke foretatt.

Fylkesmannen påpeker også i brevet at søknadspliktige tiltak må behandles etter de saksbehandlingsreglene som er gjeldende, selv om det er et mål at saksbehandlingen i Marka-saker skal være forenklet. Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk dersom det er gitt tillatelse av myndigheten etter loven, og berørte parter og organisasjoner skal varsles om saker, slik at de har mulighet til å bli hørt.

«Med flere sidestilte formål i markaloven § 1 og på bakgrunn av alle de forskjellige interessene til brukere av Marka, er det særdeles viktig at tiltak i Marka behandles korrekt. Kommunen må gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak om hvem som skal få muligheten til å bli hørt og hvem som skal få oversendt vedtaket. Ettersom markalovens virkeområde ligger i 19 kommuner og fem fylker er det også viktig at man følger retningslinjene slik at saker behandles likt i alle kommunene», heter det i brevet fra Fylkesmannen til BYM.
 

NOTs og ØV gjennomførte i oktober 2015 en befaring på deler av Pioneren, et tilrettelagt nettverk for stisykling i Østmarka. Vi mente at denne brua var pent utført men antakelig søknadspliktig etter markaloven – og det siste har Fylkesmannen bekreftet.
Foto: Bjarne Røsjø.

Fylkesmannens kritikk retter seg i praksis mot en av seksjonene i Bymiljøetatens avdeling for Skog og landskap. Østmarkas Venner har bedt om BYMs kommentar til kritikken fra Fylkesmannen, og avdelingsdirektør Jon K. Christiansen svarer blant annet at markaloven med tilhørende retningslinjer for saksbehandling i teorien skal gi et entydig svar på hvor grensene går mellom tiltak som er søknadspliktige og tiltak som ikke er det.

– I det praktiske arbeidet ute i skogen er ikke reglene så entydige. Det må fortløpende foretas vurderinger om hva slags, og hvor store tiltak, som kan utføres uten søknad (hvor mange stein kan flyttes, hvor mange meter gangbane kan bygges osv), hva er vedlikehold og når blir vedlikeholdet så omfattende at det krever søknadsprosess (veigrøfting, nye stikkrenner, mindre tiltak i skiløyper osv.), skriver Christiansen i en epost til ØV.

Christiansen forteller at BYM inviterte Fylkesmannens miljøvernavdeling på befaring i kommunens skoger for å skalere etatens vurderinger opp mot Fylkesmannens. Befaringen foregikk på stier og langs veier i Østmarka.  For å få et godt grunnlag for diskusjoner ble Fylkesmannen både presentert for nye tiltak og tiltak som ble gjennomført for mange år siden. 

– Befaringen og tilbakemeldingen fra Fylkesmannen var nyttig for BYM. Etaten tar tilbakemeldingene til etterretning og implementerer disse i arbeidet med forvaltning og drift av kommunens skoger, kommenterer Christiansen, og fortsetter:

– For noen av tilbakemeldingene mener BYM at Fylkesmannen legger opp til en praksis som kan virke unødvendig restriktiv. En så restriktiv praksis vil medføre en etter etatens skjønn, unødvendig stor byråkratisering, den vil kunne redusere muligheten for enkle tilretteleggingstiltak, og den vil kunne gå utover det frivillige arbeidet mange av organisasjonene utfører i Marka. BYM registrerer at Fylkesmannen også konkluderer for tiltak vi ikke rakk å befare. BYM har meldt tilbake til Fylkesmannen om disse forholdene og bedt om en ny vurdering for enkelte av punktene.

ØV har spurt spesielt om noen sykkelklopper som ble anlagt over Slettfjell, som etter det vi vet ble anlagt uten noen form for saksbehandling overhodet.

– Blåstien over Slettfjell ble første gang klopplagt i 1999. Bymiljøetaten har i senere tid gitt tillatelse til en mindre omlegging av traseen for et sykkelritt. I den forbindelse ble det også gitt tillatelse til å bygge en gang/sykkelbane. Byggingen ble utført og bekostet av sykkelentusiastene. Dessverre var det for dårlig kommunikasjon i byggefasen og tiltaket ble mer omfattende enn tiltenkt. BYM har i ettertid senket og redusert deler av tiltaket, svarer Christiansen.

BYM mener for øvrig at tiltaket på Slettfjell er et av de punktene Fylkesmannen skal vurdere på nytt. Hvis Fylkesmannens vurdering blir stående, vil BYM forholde seg til det og gjennomføre påkrevde tiltak. Markaorganisasjonene vil bli orientert om Fylkesmannens syn i disse sakene, ifølge Christiansen.

– Vi er glade for at Fylkesmannen har hatt tilsyn med kommunens praksis, og vi drømmer innerst inne om at BYM og en del av organisasjonene som er involvert skal begynne å etterleve markaloven. Da får vi en forvaltning som avveier hensyn mellom brukergrupper og tar hensyn til naturen, sier Gunnarsdóttir.

– Det jeg er nesten mest glad for, er Fylkesmannen klare påpekning av at berørte parter og organisasjoner skal varsles/høres. Ikke én av disse sakene som er gått etter i sømmene er sendt på så mye som forenklet høring, og når vi har bedt om innsyn så er vi enten nektet innsyn eller så har det ikke eksistert sakspapirer. Som vi tidligere har påpekt tyder det på at mye foregår muntlig mellom saksbehandlere i BYM og enkeltorganisasjoner, noe også deler av svaret til Christiansen tyder på. Vårt inntrykk av BYM er at de har latt hensynet til kommersielle idrettsaktører gå ut over hensynet til friluftslivet og naturen, oppsummerer Gunnarsdóttir. 

Du kan lese brevet fra Fylkesmannen her.