Friluftslivet blir sportifisert

Av: Bård Amundsen, forskning.no

Birkebeineren, triathlon, kajakkrace. Naturen er gjort om til en idrettsarena. Stadig flere konkurranser foregår ute i naturen. Trailrunning, som handler om å løpe på steder i naturen hvor vi tradisjonelt har gått, er en aktivitet som nå kommer sterkt i Sverige. Da er det trolig bare et tidsspørsmål før det blir mer populært også i Norge. Er du fotturist i fjellet, kommer du trolig til å støte på stadig flere som løper fra hytte til hytte, og som plager de andre gjestene med at de har gjort unna tre dagsmarsjer på én dag. Trolig møter du noen av dem i fjellet allerede nå til sommeren.

Samtidig er fokuset vårt både ved skiløping, løping og andre friluftsaktiviteter i ferd med å flytte seg, mener professor Peter Fredman ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Friluftsforskeren ser at vi blir mindre opptatt av stedet hvor vi driver aktiviteten. I stedet fokuserer vi nå på selve aktiviteten.

– Dette er en dramatisk endring. Den har ført til at mange av dem som driver friluftsliv oppsøker flere ulike plasser i naturen. Dette er plasser som passer til den mer spesialiserte bruken av for eksempel ski. Denne trenden ser jeg både i Norge og i Sverige, forteller svensken, som er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

– Vi reiser nå mye mer rundt for å drive friluftsliv. Flere nordmenn drar til utlandet. Og flere utlendinger kommer til Norge for friluftsaktiviteter. Dette er en fordel for reiselivet, men det er et problem for miljøet, sier han.

Peter Fredman er også opptatt av hvordan de nye måtene vi driver friluftsliv kan utfordre sikkerheten.

– Folk oppsøker oftere steder hvor de ikke har vært før og omgivelser de ikke kjenner. Det kan føre til at flere skader seg eller dør. Dette er en av flere faktorer som igjen bidrar til økt kommersialisering av friluftslivet. Mange kjøper nytt og dyrere utstyr for å føle seg sikrere, og for å oppleve at de antakelig gjør ting riktig, sier han.

Det er også slik at langt flere blir med på turer organisert av private arrangører. Når flere av oss bor urbant og har liten erfaring med naturutfordringer, blir vi flere som kjøper tjenester koblet til friluftsliv.

Mange tenker fortsatt på friluftsliv som enkelt og billig, men i dag er friluftsliv tvert imot blitt noe en hel del mennesker er villige til å bruke mye penger på. Det handler om utstyr, det handler om reiser og overnatting. Og det handler om treretters middag når du kommer fram til ei hytte som holder restaurantstandard.

Svenske tall forteller at det i nabolandet brukes over 100 milliarder kroner på friluftsliv hvert år. Gjennomsnittssvensken spanderer 12 000 kroner i året på friluftsaktiviteter. Det er neppe dristig å tippe at gjennomsnittsnordmannen bruker enda mer. Samtidig ser forskerne at det tradisjonelle friluftslivet lever videre.

– Dette tradisjonelle og ofte nokså rimelige friluftslivet forsvinner ikke. Her er tallene i stedet stabile. Mange går tur til fots eller på ski, slik man gjorde før. De bruker naturen slik de alltid har gjort, forteller Fredman.

Fredman forteller at friluftslivet vårt nå er preget av mange parallelle trender samtidig. En viktig trend er at flere vil oppleve eventyr. Gjør nye ting på andre plasser.

– En annen trend er at flere søker mot tilrettelagte miljøer. Klatring innendørs har lenge vært populært. I Tyskland finnes det allerede et titalls skibakker under tak og flere kommer. I Sverige er det bygd innendørs skitunneler, og det er bare et tidsspørsmål før dette også kommer til Norge.

Friluftslivet blir også mer diversifisert. Før gjorde alle stort sett det samme ute i naturen. Nå gjør folk langt mer ulike ting. Og fortsatt finnes de som kan tenke seg å bo i telt en uke i strekk.

– I et større perspektiv handler alt dette både om urbanisering, globalisering, teknologiutvikling og at folk har fått bedre råd, påpeker Peter Fredman.

– Jeg har ikke forsket spesielt på Østmarka, men trenden med sportifisering er nok aktuell der også. De fleste nye trender innen friluftslivet kommer først til områder i nærheten av de store byene, sier Peter Fredman til Nytt fra Østmarka.

Av: Bjarne Røsjø, Østmarkas Venner

Peter Fredman har sin bakgrunn fra Sveriges lantbruksuniversitet i Uppsala, men har nå kommet til Ås for å fortsette sin forskning på naturbruk og naturbasert turisme. Han har deltatt og ledet en rekke store forskningsprosjekter, og er en av Nordens mest erfarne forskere innen sitt felt.

– Det er grunnleggende positivt at mennesker er ute og beveger seg, men det er også klart at sportifiseringen av friluftslivet skaper muligheten for konflikter mellom for eksempel terrengsyklister og tradisjonelle vandrere. Da er det veldig viktig at man bestreber seg på å finne muligheter for at ulike aktiviteter kan sameksistere uten at det oppstår konflikter.

Mulighetene for sameksistens kan bli bedre hvis de nye aktivitetene foregår i kontrollerte former, mener Fredman.

– Man kan for eksempel tenke seg at ulike aktiviteter kanaliseres i tid eller rom. Det er også viktig at man får til en god dialog og planlegging i friluftslivsområder som Østmarka. De som ønsker å drive sport i naturen må jo også ta hensyn slik at de unngår skader på sårbar natur, sier han.

De nye «sportifiserte» friluftsaktivitetene kan antakelig lære mye av den svenske orienteringsidretten, foreslår Fredman. – Orientering handler jo om at mange mennesker løper i naturen, men i Sverige har dette foregått nokså konfliktfritt i mange år. Det skyldes i stor grad at arrangørene forholder seg til et godt regelverk og satser på en god dialog med grunneierne, påpeker Fredman.