Gi Østmarka varig vern
I forrige uke kom meldingen om at byrådet i Oslo vil fremme sak om nasjonalpark i Østmarka. Ola Elvestuen høstet spontant applaus da han fortalte dette til de fremmøtte fra Østmarkas Venner i Skullerudstua. Med dette er realiseringen av nasjonalparken kommet et skritt nærmere realisering.
Det er ikke lett å finne områder med de samme kvalitetene som de indre delene av Østmarka. Deler er nærmest uberørt natur, samtidig som det er i nærhet til Norges hovedstad. Onrådet øst for Elvåga er det største gjenværende inngrepsfrie naturområdet innen Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold, samt Hedmark og Oppland sør for Gjøvik-Ringsaker-Elverum. Ingen andre skogsområder i Marka, eller på hele Østlandet, har tilsvarende naturkvaliteter. Dette er siste mulighet for å opprette en nasjonalpark i skogsområdene i sørøst-Norge.
Østmarkas Venner har i lengre tid påpekt at den verdifulle naturen ikke er godt nok sikret gjennom Markaloven. Status som nasjonalpark vil sikre at naturkvalitetene slik de er i dag blir tatt vare på for kommende generasjoner. Dagens friluftsliv vil fortsette. Det vil bli gitt full erstatning til grunneierne.
Forslagsstillerne bak nasjonalparken, Østmarkas Venner, legger stor vekt på at nasjonalparken skal være en brukspark. Hovedmålet skal være rekreasjon, friluftsliv og økoturisme. Alle som bor i våre tre bydeler er godt kjent med de kvalitene Østmarka har. I randsonen drives det idrett og organiserte aktiviteter året rundt, lengre inn i Marka drives et rikt friluftsliv, det organiseres turer og leirskoler. Området er både godt kjent og godt tilrettelagt.
Men ikke så tilrettelagt at inngrepene har forstyrret Østmarkas opprinnelige preg. Hvordan vi forvalter Marka i årene som kommer er en av de største prøvene Oslo vil bli satt på i årene som kommer. Utbyggingspresset øker og en del av det å bevare det innerste, inngrepsfrie, er å beskytte randsonene. Derfor bør man ikke bare fremme krav om nasjonalpark i Østmarka, men også slå ring om Markagrensa. Det skylder vi fremtidens generasjoner.
