Gråter over hogst av gammel og opplevelsesrik nærskog i Rælingen

Det er mye som er galt med den hogsten som startet i lia opp til Fjerdingbyhøgda sør for Marikollen i slutten av september, mener Østmarkas Venner (ØV). Det skal for eksempel gjennomføres undersøkelser før hogster godkjennes, for å kartlegge eventuelle truede arter som bør beskyttes. Men i dette tilfellet var forundersøkelsen så mangelfull at ingen oppdaget en sterkt truet art – den sjeldne soppen rosenjodskinn – som Naturvernforbundets biolog oppdaget ved en senere befaring.

– Denne hogsten er nå i ferd med å bli utført i en 22 dekar stor granskog som er opptil 117 år gammel, hvor det er forekomst av en sterkt truet art, og hvor det er mulighet for at området om noen år blir enda mer verdifullt for biologisk mangfold i skog. Dette er svært beklagelig, oppsummerer Helga Gunnarsdóttir. Hun er styreleder i ØV, som har sendt klager på hogsten til kommunen og Fylkesmannen i to omganger.

– Vi mener dessuten at hogsten er til stor skade for opplevelsesverdiene for friluftslivet i dag og for kommende generasjoner. På dette punktet mener vi at hogsten er i strid med markaforskriftens formål om å bevare og videreutvikle slike områders kvaliteter for friluftslivet, og derfor mener vi at hogsten burde vært avslått. Alternativet til avslag var at det kunne utføres forsiktig plukkhogst på vinteren når det er tele i bakken, tilføyer Gunnarsdóttir.

ØV reagerte på saksbehandlingen allerede i sommer, da Landbrukskontoret i Rælingen kommune sendte ut en hogstmelding med tre ukers klagefrist midt i fellesferien. Organisasjonen rakk likevel å haste-befare det planlagte hogstområdet, men på grunn av ferien var det ikke mulig å få med en biolog.

– Basert på det vi observerte og den oppgitte alderen på skogen i det største av bestandene, fant vi det nødvendig å klage på kommunens vedtak om å godkjenne hogsten. Bakgrunnen for vår klage er mangler i de biologiske forundersøkelsene av det planlagte hogstområdet, og at kravene i naturmangfoldslovens kapittel 2 derfor ikke er oppfylt. Vi hadde også kritiske kommentarer til gjennomføring av hogsten og driftsveier, forteller Gunnarsdóttir.

Rælingen kommune er saksbehandler og sender videre til Fylkesmannen i Oslo og Viken, som behandler klager på kommunens vedtak. Rælingen kommune innstilte på at vår klage burde avslås, «da det ikke har fremkommet nye momenter som har betydning for saken». Dette førte til at ØV allierte seg med Naturvernforbundet og en erfaren biolog, og de foretok en ny befaring 26. august. Da tok det ikke biologen lang tid å finne den sjeldne sopparten rosenjodskinn, som er oppført som «sterkt truet» på den norske rødlista for arter.

– Dette viser at kartleggingen av de biologiske verdiene som er grunnlaget for kommunens behandling ikke har vært tilfredsstillende, mener ØV.

ØV sendte de nye opplysningene om funnet av en sterkt truet rødliste-art til Fylkesmannen i Oslo og Viken, som var i gang med å behandle klagesaken. Vi understreket også at kommunen bare har tatt hensyn til ulemper for stier og ferdsel under og rett etter hogst. I ØVs brev, som ble sendt til Fylkesmannen 7. september, viser organisasjonen blant annet til markaforskriftens formål om å «bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv». Dette handler om mye mer enn ferdselsårer i form av stier og løyper, påpeker ØV, og skriver følgende i klagen:

Skogen som skal hogges har stor opplevelsesverdi for friluftslivet fordi det meste i området er fin gammelskog med en stor variasjon. Det er alt fra noen litt skrinne koller til mer produktive kløfter. Her var det store mellomrom mellom trærne. Dette er viktige opplevelseskvaliteter og det er etter hvert blitt en stor mangel på skog med slik opplevelsesverdi i denne delen av Østmarka og særlig i Rælingen.

ØV påpeker også at området det skal hogges i ligger tett inntil bebyggelsen i Rælingen og i nærheten av skolen, og ifølge kommunens egen kartlegging er dette et særlig viktig friluftslivsområde.

– Området blir mer og mer viktig som et turområde hvor folk kan oppleve en gammel skog uten inngrep, siden det ligger tett opptil Marikollen idrettspark hvor det er utført store inngrep. Like ved planlegges et nytt boligfelt for flere hundre nye innbyggere, påpeker ØV.

Flere av bestandene som skal hogges ligger i bratte og/eller til dels våte områder, og ØV er derfor bekymret for store erosjons- og sporskader etter både hogstmaskiner og utkjøring og at det skal anlegges nye driftsveier..

– Vi frykter derfor at dette vil føre til omfattende terrenginngrep. Vi stiller oss derfor kritiske til disse driftsveiene og synes ikke kommunens vilkår i tilstrekkelig grad tar hensyn til dette og at hogsten utføres i bratt terreng, heter det i klagen. 

Fylkesmannen inviterte ØV og skogeierens representant til befaring 6. oktober, men da var hogsten allerede i full gang – men midlertidig stanset på grunn av ØVs opplysninger om funn av rødlistet art.  To dager etter befaringen avviste Fylkesmannen ØVs klage, og hogsten er nå på det nærmeste fullført. Men ØVs to befaringer og klager førte tross alt til at Fylkesmannen har lagt inn en 30 meters vernesone, totalt mindre enn ett dekar, rundt den utrydningstruede soppen som ble funnet. ØV er fortsatt svært kritisk til behandling av denne saken.

Helga Gunnarsdóttir tilføyer at ØVs kritikk i det vesentlige retter seg mot kommunen og Fylkesmannen og ikke mot grunneieren, som nylig har kjøpt eiendommen. Kommunen stilte nemlig krav om avvirkning av skog for å gi konsesjon til grunneierens ervervelse, og derfor er det kommunen som har lagt premissene for den hogsten som nå foregår og at det skjer så fort.

– Etter vårt syn er det en mangel på helhetstankegang i kommunen og så vidt vi erfarer er ikke hogsten i denne nærskogen forelagt de som ivaretar friluftslivet i kommunen. Vi synes det er tragisk at Rælingen kommune er mer opptatt av å rasere naturen – da tenker vi på alle naturinngrepene i tilknytning til Marikollen idrettspark – enn å ta vare på en fantastisk fin og opplevelsesrik nærskog som kunne blitt meget verdifull for mange generasjoner framover.

– Under befaringen gikk vi igjennom en nydelig, åpen og opplevelsesrik skog som kunne måle seg med noe av det fineste Østmarka har å by på, deri inkludert reservatene. Da jeg kom hjem etter befaringen var jeg på gråten ved tanken på den kortsiktige tankegangen som råder i saksbehandlingen av hogst i nærskogene i Østmarka, sier ØV-lederen Helga Gunnarsdóttir.