Mariholtet har gjenåpnet med nytt vertskap
– Vi har bare møtt hyggelige folk og føler oss veldig godt mottatt, sier Lene og Alexander Lilletjernbakken Aker. Det nye vertskapet på Mariholtet åpnet kioskdriften ved den populære markastua i midten av juni og var i full drift fra 20. juli.
Av Bjarne Røsjø
Onsdag 20. juli gjenåpnet Mariholtet Sportsstue ved Elvåga for fullt med nytt vertskap, etter at Jan Erik og Kristin Nordby – som bestyrte Mariholtet i mer enn 20 år – hadde sin siste arbeidsdag 22. mai. Mariholtet blir ofte kalt «Østmarkas storstue» og ligger på en høyde over Elvåga, sentralt plassert i et nettverk av løyper og stier som går i alle retninger.
Alexander og Lene Lilletjernbakken Aker flyttet fra en leilighet på Oppsal til Mariholtet i slutten av mai, sammen med barna Hennie (1 ½ år) og Lucas (5 år) samt hunden Panko. Deretter brukte de noen uker på en forsiktig oppussing av resepsjonen, og åpnet etter hvert kiosken i sidebygningen.
Nå er Mariholtet i full drift igjen, og det nye vertskapet har allerede merket at de bestyrer ei svært populær sportsstue. Søndag 14. august arrangerte de en stor gjenåpningsfest, og da gikk Østmarka-folket mann og kvinne av huse for å hilse på det nye vertskapet.
– Vi har alltid hatt et ønske om å starte noe eget, og dette var en mulighet vi ikke kunne si nei til, forteller Alexander.
Matlaging og kaffe-ekspertise
Lene vokste opp på Nesodden, men kjenner Østmarka godt fordi besteforeldrene bodde like ved Rustadsaga. Hun har mange års erfaring som kokk og har jobbet blant annet i kafeer og bakerier. Alexander er opprinnelig fra Larvik og har jobbet med innkjøp, markedsføring og brenning av kaffe i mange år. De to har bodd sammen i Oslo i ca. 15 år, før de erstattet et urbant liv med lyden av fuglekvitter til frokost.
– Den kaffen vi selger her, har jeg hentet i Nicaragua hos en bonde jeg kjenner godt. Det føles godt å selge en kaffe som er kjøpt rettferdig og kjøpt direkte fra bonden. Og så håper vi at markafolket setter pris på at vi kanskje blir den markastua som har den beste kaffen, forteller Alex.
Det blir i hovedsak Lene som tar seg av matlagingen, mens Alexander har fullt opp med alt det andre som skal gjøres. Det er nemlig ikke en ni til fire- jobb å drive ei markastue.
– Åpningstiden er liksom bare sjarmøretappen, for vi må stå tidlig opp og bake de bollene som går med i løpet av dagen. I tillegg skal det gjøres innkjøp, skaffes ved til vinteren, klippes gress, og til vinteren blir antakelig mye snømåking. Mye administrasjon blir det også. Dette likner mye på en 24-timers stilling, sier Lene med et stort smil.
 |
| Det nye vertskapet på Mariholtet har bare møtt blide og hyggelige mennesker etter den offisielle gjenåpningen. |
Ingen store krumspring
Alexander og Lene lover at de ikke kommer til å gjøre noen store krumspring på Mariholtet. Resepsjonen er nymalt og pusset opp slik at den er blitt litt åpnere, og i serveringsdisken skal de ta vare på klassikere som kanelboller og skillingsboller.
– Men vi er jo ikke Jan Erik og Kristin. Vi har blant annet våre egne oppskrifter og kommer til å gjøre ting på vår egen måte, sier Lene.
– Det blir noen forandringer her og der , og så håper vi at markavandrerne setter pris på dem. Men vi kommer jo ikke til å male peisestua eller finne på sånne store ting. Vi skal ta vare på Mariholtets egenart! supplerer Alexander.
Tanken fikk mer og mer mening
Bymiljøetaten i Oslo kommune eier Mariholtet og leier ut til de som bestyrer stedet. Jan Erik og Kristin Nordby hadde egentlig tenkt å slutte som vertskap på Mariholtet ved årsskiftet, etter 20 år. Men da stillingen ble utlyst første gang kom det ikke søkere med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Folk som kan drive en markastue, vokser ikke på trær.
Da stillingen ble utlyst for annen gang var det Lenes bror som gjorde dem oppmerksom på annonsen.
– Den første reaksjonen var at det ikke var noe for oss, men så begynte vi å tenke på det. Etter hvert fikk tanken mer og mer mening, forteller Lene.
– Da vi kom så langt i prosessen at vi skulle besøke Mariholtet for første gang, før vi undertegnet kontrakten, var den første impulsen at dette var altfor stort for oss. Dette er jo et stort anlegg med flere bygninger og mye besøk. Men så tenkte vi oss om både lenge og vel, og etter hvert fant vi ut at dette var midt i blinken, fortsetter Alexander.
Lene tilføyer at det har vært uvurderlig å ha gode venner og familiemedlemmer som kunne hjelpe til i startfasen. – Dette hadde aldri gått uten dem. Vi har et helt team rundt oss, som hjelper til med servering og kjøkkenarbeid og barnepass og slike ting, tilføyer Lene.
Nå ser Alexander og Lene Lilletjernbakken Aker fram til en vennskapelig konkurranse med de andre markastuene i Østmarka. Det er for eksempel ikke lange veien til Rustadsaga, som tidligere i år ble kåret til Oslos beste markastue. Det er heller ikke langt til Skullerudstua, Sandbakken eller Vangen, som alle har sine særpreg. Men Mariholtet sikter seg inn mot en ny nisje: Markastua med den gode maten og den aller beste kaffen.
