Minneord etter Kai Ekanger

Det var tungt å få beskjeden om at Østmarkas Venners æresmedlem Kai Ekanger døde 23. mai, nesten 89 år gammel. Våre varme tanker går til hans kone Kari og sønnene Ivar og Svein. Vi er mange som har grunn til å takke Kai for hans vennlighet, hans alltid gode humør, hans enorme samfunnsengasjement, og hans store evne og vilje til å formidle en viktig del av norgeshistorien.

De vel 4000 medlemmene i Østmarkas Venner (ØV) kan blant annet takke Kai (født 18. juli 1929) for at han var med på å stifte organisasjonen i 1966. Han var også organisasjonens leder i to perioder, fra 1988 til 1990 og fra 1993 til 1998, og i flere år redaktør av medlemsbladet Nytt fra Østmarka. På årsmøtet i mars 2000 ble han, til stående applaus, utnevnt som æresmedlem for hans særdeles verdifulle innsats for Østmarka.

Men det var ikke bare ØV han engasjerte seg i: Han hadde også sentrale verv i blant annet Bøler Vel og Fellesråd, Bøler skoles venner, Bøler Samfunnshus, og så videre. Han var også leder for Bølers bydelsutvalg fra 1975 til 1979 og fra 1987 til 1989.

Kai var utdannet jurist og begynte yrkeskarrieren som sekretær i Statens vegvesen i Akershus. Deretter arbeidet han som advokat ved LOs juridiske kontor fra 1971. I 1985 gikk han over i en stilling som kontorsjef i Vegdirektoratet. Han var også kommunalråd i Oslo (1987-1988), og formann i bygningsrådet i en ettårsperiode.

Kais engasjement hadde alltid en forankring i arbeiderbevegelsen, og i et ønske om å bidra til å skape et bedre samfunn. Han tilhørte EU-motstanderne i arbeiderbevegelsen, før begge folkeavstemninger. Før folkeavstemningen i 1972 jobbet han i LO, og han var tydelig på at han hadde et annet standpunkt enn LO og Ap. Etter folkeavstemningen i 1972 kom han inn som statssekretær i Justisdepartementet etter forslag fra LO-leder Tor Aspengren. Det vil si, Kai fikk egentlig ikke noe valg, men beskjed om at han var statssekretær fra i morgen!

Kai satt som statssekretær i Justisdepartementet under justisminister Inger Louise Valle fram til 1979, og sammen satte de varige spor etter seg. Han satt også tre perioder i Oslo bystyre, og var innvalgt som vararepresentant fra Arbeiderpartiet i Oslo til Stortinget i perioden 1997-2001. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004, for sitt store samfunnsengasjement.

Kai beholdt sitt samfunnsengasjement helt til det siste, og var blant annet primus motor bak den årlige minnestunden ved Milorg-bautaen på Sarabråten i Østmarka i utrolige 51 år på rad! Bautaen ble reist i 1946 til minne om ni Milorg-jegere som mistet livet i kamp mot nazistene under annen verdenskrig, og Kai sørget blant annet for å rekruttere hovedtalere til arrangementet.

Listen over hovedtalere ved Milorg-bautaen viser at Kai beholdt sitt samfunnsengasjement og sitt store kontaktnett helt til det siste, for hovedtalerne var alltid sentrale personer som kunne formidle viktige budskap. Ved arrangementet i 2017, som ble det siste Kai fikk vært med på, var det for eksempel historikeren Lars Borgersrud som holdt minnetalen ved bautaen. Året før hadde Kai rekruttert Stortingets visepresident Marit Nybakk. Listen over hovedtalere gjennom 51 år omfatter ellers blant annet Gunnar Sønsteby, Brynjulf Bull, Trygve Bratteli, Jens Chr. Hauge, Erik Bye, Wanda Heger, Jo Benkow, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorvald Stoltenberg, Jens Stoltenberg, og så videre. Da til og med kong Harald kom til Sarabråten i 2001, for å hilse på en gruppe Milorg-folk som ville minnes sine falne venner, kom det hele 1200 mennesker for å delta i seremonien. Du trenger en person av Kai Ekangers støpning for å få til noe slikt.

I Østmarkas Venners jubileumsbok «Hyllest til Østmarka» som kom ut i 2016, fortalte Kai litt om hvorfor han har vært så opptatt av at tradisjonen med en minneseremoni på Sarabråten skulle videreføres. Faren, Anders Ekanger, var nemlig motstandsmann og ble arrestert på Bryn stasjon 5. august 1944, mistenkt for å stå bak utdeling av illegale aviser. Den 41-årige lagerarbeideren ble banket opp allerede på stasjonen, og under avhør ble han kraftig slått og torturert før han samme dag ble fraktet til Lørenskog for å påvise trykkeriet. Da greide han på mirakuløst vis å flykte etter et skuddrama ved Langvannet i Lørenskog. Historien om farens arrestasjon, tortur og flukt som endte i Sverige, var mer hjerteskjærende og dramatisk enn noen aner. Den var nok ukjent for de fleste, inntil trebindsverket Nådeløse nordmenn av Eirik Veum kom ut i 2012-2014. Farens gripende historie var en sterk motivasjon for Kai for å holde krigshistorien levende for nye generasjoner.

Det er utrolig trist å ha mistet Kai, men midt i tristheten kan vi føle på en glede over å ha blitt kjent med en slik hedersmann av den gode, gamle skolen. I vårt minne er Kai nært knyttet til Milorg-bautaen på Sarabråten i Østmarka, og vi kommer også til å huske han for hans varme, vennlighet, kunnskapsrikdom og engasjement. Kjære Kai: Du står som en bauta for oss, du også. Vi lyser fred over ditt minne.

På vegne av Østmarkas Venner

Steinar Saghaug, styreleder 1998-2011
Johan G. Ellingsen, styreleder 2011-2017
Helga Gunnarsdóttir, styreleder 2017-nå