Minneord etter Kjell Staxrud

Det var med sorg vi mottok beskjeden om at Kjell Staxrud, bedre kjent som «Stakan», døde 10. august. Men selv om «Stakan» er borte kommer vi aldri til å glemme ham, for han har satt mange og langvarige spor etter seg i Østmarka – både i bokstavelig og overført betydning.

Kjell «Stakan» Staxrud (1925-2019) ble utnevnt til æresmedlem i Østmarkas Venner på foreningens årsmøte i mars 2001. Han ble æresmedlem i Østmarkas Venner først og fremst på grunn av sitt utrettelige arbeid for å få folk i alle aldre til å bruke Østmarka mer.

«Stakan» hadde ikke fått vite på forhånd at han skulle bli utnevnt til æresmedlem; det skulle være en hyggelig overraskelse. Men han hadde fått mange og tydelige beskjeder om at hans nærvær var sterkt ønsket, og derfor ble daværende styreleder Steinar Saghaug nokså stresset da kveldens hedersgjest ikke var til stede ved årsmøtets start. Til slutt dukket Stakan opp i aller siste liten; han skulle bare først bli ferdig med å kjøre opp nye scooterspor i Østmarka etter det siste snøfallet.

Kjell Staxrud er en av svært få som har fått oppkalt en skiløype etter seg i Østmarka, nemlig den berømte Stakan-løypa på østsiden av Elvåga. Men aller mest kjent er han for sin innsats som mangeårig leder av løypeforeningen ØX, som har nedlagt en imponerende innsats for å holde stier og løyper i Østmarka i orden gjennom løypemerking, bygging av små bruer og klopper, og annet vedlikeholdsarbeid. Initiativet inspirerte senere til knoppskyting av tilsvarende dugnadsgjenger for sti- og løypearbeid i både Rælingen (RØX) og Enebakk (ENØX).

Skogen var Kjells hovedarena helt siden han arbeidet som gårdsgutt og tømmerhugger i Numedal under krigen. Han var også interessert i idrett, men visse ikke helt hva han skulle satse på. I 1946 overtalte søsteren og svogeren ham til å prøve et treningsløp i orientering, og da han kom i mål som vinner uttalte «Stakan» at dette skulle han drive med. I 1950 kom han med i orienteringsmiljøet i klubben Oslo-Ørn, og allerede året etter ble han både kongepokalvinner og norgesmester i orientering. Fire år senere var han med på Oslo-Ørns lag som vant norgesmesterskapet i orienteringsstafett.

På denne tiden var «Stakan» ansatt i et firma som solgte spritduplikatorer – en teknologi som ikke finnes lenger. Dermed ble han et naturlig valg som teknisk sjef for den såkalte Ørn-Stafesten, som var forløperen til den vesentlig større O-festivalen. Han måtte også lære seg tysk i forbindelse med jobben, og da tysk ble valgt som arbeidsspråk ved opprettelsen av det internasjonale O-forbundet var «Stakan» selvskreven som en av Norges representanter i forbundets tekniske komite. Han spilte en sentral rolle i utarbeidelsen av de internasjonale konkurransereglene, og i orienteringskretser vil han alltid bli husket fordi han utviklet og innførte sportens symboler for postbeskrivelser.

– Jeg fikk ideen av en mor som pleide å tegne inn symboler på kartet for et barn som ikke kunne lese. Hvorfor kunne ikke vi gjøre det samme – rett og slett bruke symboler i stedet for tekst? Da ville jo alle språkproblemer være løst, fortalte Stakan senere.

I 1958 flyttet Kjell, sammen med kona og to sønner, til Bøler og ble medlem av Oppsal IF. Der ble han raskt en av krumtappene i O-gruppa, og han var blant annet med på å etablere turorienteringsorganisasjonen Ola Dilt – som i år er inne i sin 53. sesong.

Da «Stakan» ble intervjuet i Nytt fra Østmarka i 2001, kort tid etter at han var blitt utnevnt til æresmedlem, fortalte han at ideen til ØX oppstod da sterke krefter ville forby all løypepreparering i det som skulle bli Østmarka naturreservat.

– Jeg så da behovet for en pressgruppe med kontakter på begge sider av reservatet og fant fram til interesserte markabrukere i Rælingen og Enebakk. Jeg skrev også til aktuelle meningsfeller samt nøkkelpersoner i friluftslivsorganisasjonene og i kommunale etater og oppnevnte dem som «aspiranter» i ØX, fortalte «Stakan». Dette ble starten på ØX, som ble formelt etablert i 1984 med Kjell som både generalsekretær, organisator og frontfigur.

Disse tre rollene beholdt Kjell helt til 2009, da han tok to skritt tilbake og overlot organiseringen til en ledergruppe bestående av hele fem mann. Så mange måtte det nemlig til for å erstatte «Stakan». Da var det ikke mer enn rett og rimelig at «Stakan» ble avbildet på Kvikk Lunsj-innpakningene i serien «Takk for turen», som en av ildsjelene som har gjort Norge til et folk av turgåere.

Kjell var ikke alltid en naturverner i tradisjonell forstand. Da han ble intervjuet i 2001, fortalte han at ØX hadde sluttet å bruke dynamitt når de skulle tilrettelegge en løype eller en sti! Men hvis noen forsøkte seg på å tukle med markagrensa kunne de fort få Stakan på nakken, for den slags ville han ikke ha noe av. «Det beste vernet vi kan gi Marka er at den brukes!», mente han.

Få personer kjente Østmarkas geografi og kulturhistorie like godt som Kjell. Hans store kunnskaper og vennlige vesen gjorde ham derfor til en verdifull støttespiller for Statens kartverk og Oppsal IF i forbindelse med oppdateringer og nyutgivelser av Østmarka-kartene.

Da Kjell ble intervjuet i 2001, avslørte han også bakgrunnen for tilnavnet «Stakan». Det hadde ikke noe å gjøre med at han var lang og tynn, men det var altså fire gutter i klassen hans på Rodeløkka skole som het Kjell til fornavn. Dermed måtte alle få oppnavn for å skille mellom dem, og da var ikke veien lang fra Staxrud til «Stakan». Det tilnavnet viste seg også svært levedyktig mange år senere da Kjell begynte å jobbe internasjonalt, for utenfor Norges grenser var det svært få som klarte å uttale «Staxrud» på en forståelig måte. Men «Stakan» gikk veldig greit, viste det seg.

Kjell «Stakan» Staxrud har gått sin siste tur, men han kommer ikke til å bli glemt så lenge det finnes folk som går tur i Østmarka. Vi er mange som gleder oss over den skånsomme opparbeidingen av stier og løyper i Østmarka, som «Stakan» og hans «aspiranter» i ØX har stått for gjennom 35 år. Hver gang vi bruker en av disse stiene og løypene, kan vi huske på «Stakan» og alt han stod for.

På vegne av Østmarkas Venner:

Helga Gunnarsdóttir, styreleder 2017-nå 
Johan G. Ellingsen, styreleder 2011-2017
Steinar Saghaug, styreleder 1998-2011