Østmarka er viktigere enn du tror

Det bor ca. 625 000 mennesker i de fem kommunene som ligger rundt Østmarka, og mange av dem bruker det naturskjønne skogsområdet til friluftsliv og rekreasjon. Men Østmarka er mye mer enn en skog som mange mennesker kan gå tur i: Dette er et unikt skogsområde og en nasjonal ressurs som bør bevares ordentlig for ettertiden.

Mange tror kanskje at Østmarka er en nokså vanlig skog, men Østmarka er mye viktigere enn som så. I dag har Norge 37 nasjonalparker, men ingen av dem ligger i et lavereliggende skogsområde på Østlandet.
Dette er et åpenbart «hull» i mangfoldet av nasjonalparker, for ifølge naturmangfoldlovens § 33 skal verneområdene våre gjenspeile hele det norske mangfoldet av naturtyper og landskap.

Her kommer det som virkelig gjør Østmarka til en nasjonal ressurs: I de indre delene ligger det største inngrepsfrie skogsområdet som er igjen av denne skogstypen. Det finnes i Norge ingen andre områder av denne typen som er store nok, og upåvirket nok, til å kunne bli nasjonalpark.

Den gode nyheten er at Østmarka er en flott representant for denne skogstypen. Her finnes gammel barskog med skjegglav, rike sumpskoger og myrer med orkideer, hule trær med spetter og ugler.
Her spiller tiuren mellom gamle furuer, og orrhaneleiken går på vårsnøen i myrdragene. Her kan du velge mellom bortgjemte kløfter, idylliske skogstjern, snirklete bekker, og topper med utsikt over store deler av Østlandet. Østmarka er også et hjem for et mylder av arter fra både dyre- og planteriket.

Derfor var det veldig positivt at bystyret i Oslo i 2013 gikk begeistret inn for å opprette en nasjonalpark i Østmarka. Selv tilbød Oslo kommune å verne 24 km2 av sitt skogslandskap, og håpet at omkringliggende kommuner var interessert i å drøfte mulighetene for et samarbeid.

Både Ski, Enebakk, Rælingen og Lørenskog kommune har tilstøtende skogarealer som kan være egnet. I Ski og deler av Enebakk er det snakk om kommunalt eid skog, slik som i Oslo.
Senere samme vår sa imidlertid kommunestyrene i alle fire kommunene nei til å gå inn i drøftelser om et samarbeid. Her kan man merke seg at det ikke var rådmennene som bremset saken.

Rådmennene i Enebakk, Rælingen og Lørenskog var positive til å utrede mulighetene for nasjonalpark, og rådmannen i Ski forholdt seg nøytral. I alle de fire kommunene var det partier som mente at nasjonalparktanken burde følges opp.

Erfaringer fra etableringen av tidligere nasjonalparker viser at en slik sak kan ta mange år, og må modnes gjennom ulike stadier.

Et viktig stadium er å spre informasjon, slik at alle parter får en felles forståelse om hva en nasjonalpark vil innebære. Omtale i ulike media har vist at det eksisterer flere utbredte misforståelser i denne saken.

1. «Markaloven bevarer allerede disse naturverdiene», hevder mange. Nei, for markaloven regulerer ikke skogbruket. I dag er det derfor fullt tillatt å forlenge skogsbilveinettet inn i de siste veiløse områdene og hogge der. Bare etablering av nasjonalpark kan redde dagens naturkvaliteter for fremtiden. Dette er et hovedpoeng med nasjonalparkforslaget.

2. Fra flere hold har man uttalt frykt for at friluftslivet skal hemmes av et vern, og at det kan bli lagt et «lokk» over Østmarka. Men nasjonalparken skal tvert imot fremme friluftslivet. Byrådet i Oslo har følgende visjon: «Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark, der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv». Dagens bruk fortsetter med rydding av stier og maskinpreparering av skiløyper. Det vil bli laget en forvaltningsplan med skjøtselsplan i samarbeid med kommunene, slik at flere kan ta del i friluftslivets gleder, men uten å skade naturkvalitetene. Området skal gi muligheter både for dem som vil ha en viss tilrettelegging, og for dem som ønsker å lete opp en stille leirplass ved et bortgjemt fiskevann.

3. «Marka vil gro igjen og bli stedvis uframkommelig», hevdes det. Nei, for det skal lages en skjøtselsplan som vil sikre et friluftslivsvennlig skogbilde. Ungskog vil bli tynnet, og stier og skiløyper ryddet og vedlikeholdt som i dag. Store arealer med opplevelsesrik, gammel skog, som for eksempel furukledde åser, trenger ikke skjøtsel. Gammel skog som utvikler seg fritt blir dessuten gjerne halvåpen og godt fremkommelig.

4. Det er foreløpig ikke snakk om opprettelse av en nasjonalpark, men å invitere kommunene rundt Østmarka til å bli med på en videre utredning av mulighetene.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har gjort det klart at hun ønsker to avklaringer i nasjonalparksaken før hun eventuelt tar den videre. For det første ønsker hun å se om det kan oppnås større lokalpolitisk enighet, ved at flere kommuner enn Oslo finner saken interessant. For det andre ønsker hun en avklaring om nasjonalparkforslaget dekker mangler i det systematiske vernearbeidet for norsk natur.

Norsk institutt for naturforskning har allerede lagd en rapport som viser at det er stor mangel nettopp på vern av lavereliggende skogtyper på Østlandet, slik vi finner i Østmarka. De fleste andre nasjonalparker ligger høyt til fjells eller langt mot nord, og Østmarka vil dekke mangelen på en nasjonalpark i Østlandets skogområder.

Alle fylker unntatt Oslo og Akershus har nå andel i en nasjonalpark, eller planer om å etablere en. Nylig fikk Vestfold sin Færder nasjonalpark, basert på lokalt initiativ fra kommunene og fylket.

I Østfold er Ytre Hvaler nasjonalpark en stor suksess, med et flott informasjonssenter ute på Skjærhalden, hvor også Skjærgårdens hus samler kompetanse og skaper virksomhet. Stockholm er stolt av sin 20 km2 store, bynære nasjonalpark Tyresta. Oslo og Akershus kan få en enda større og flottere bynær nasjonalpark, til varig glede for innbyggerne i fem ulike kommuner, nær landets største befolkningssentra.

Østmarkas Venner har laget en informasjonsbrosjyre som forsøker å presentere nasjonalparkforslaget. Brosjyren er allerede ute og flyr, men kan også studeres på hjemmesiden til Østmarkas Venner.
Vi håper den vil bidra til en felles forståelse om hva en nasjonalpark vil innebære, både blant innbyggere og politikere i de ulike kommunene.

Siden det er kommunevalg neste høst, og partiene har begynt å snekre på sine programmer, skulle tiden være moden for å minne om saken.
Det er en god start hvis alle de som bruker Østmarka til friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser, minner sine lokale partier om at nasjonalparken kan gi dem økt oppslutning i valgkampen.
Hvorfor skulle ikke partiene kjempe for en nasjonalpark som åpenbart er i de fleste velgernes interesse?