Østmarkas Venner støtter kampen for verneområdene

DNT Oslo og Omegn, Skiforeningen, Norges Skiforbund, Oslo Idrettskrets, Norges Orienteringsforbund og Norsk Friluftsliv oversendte i slutten av september et felles brev til Klima- og miljødepartementet (KLD), hvor de ba om at åtte verneforslag for Oslomarka trekkes tilbake. Organisasjonene mener at områdene bør vurderes vernet etter markaloven istedenfor etter naturmangfoldloven, fordi de frykter at vern etter naturmangfoldloven i "unødvendig grad" vil legge begrensninger på aktiviteter i Marka.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har allerede tilbakevist en rekke feilaktige påstander som har vært fremsatt i debatten om vern av åtte naturreservater i Oslomarka. Det er for eksempel ingen som vil forby 12-åringer å løpe i skogen.

De seks nei-organisasjonene får nå svar på tiltale fra Naturvernforbundet, SABIMA, WWF, Lillomarkas Venner og Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus og Østmarkas Venner.

– Alle forslagene til frivillig vern av reservater som Miljødirektoratet har foreslått, må vedtas i 2014. Kun 2,5 prosent av den produktive skogen i Norge er vernet, og det haster med å ta vare på miljøverdiene i skog, heter det i et felles notat fra de seks verneorganisasjonene.

– Statsbudsjettet som ble lagt frem 8. oktober gjør det enda viktigere å få vernet disse områdene i løpet av 2014. I år er det nemlig penger til skogvern, men neste år kommer det store kutt i bevilgningene, tilføyer Østmarkas Venners leder, Johan Ellingsen.

Notatet ble oversendt til Klima- og miljøverndepartementet 7. oktober, etter et møte mellom verneorganisasjonene og statssekretær Lars Andreas Lunde. Verneorganisasjonene peker også på det helt avgjørende i at miljømyndighetene har mulighet til å regulere alt som kan skade naturverdiene i naturreservater. Samtidig er det viktig at reguleringene ikke er strengere eller mer byråkratiske enn det som er nødvendig for å sikre naturverdiene.

– For å bevare integriteten til vernet er det viktig at ulike aktiviteter – inkludert kommersielle aktiviteter – med samme påvirkning på natur behandles mest mulig likt, heter det i brevet. 

Organisasjonene foreslår at det kan være formålstjenlig å se til hvordan regulering av organisert ferdsel er gjort i nasjonalparkene, når skogvernreservater skal opprettes i områder som er attraktive for organisert ferdsel. Med utgangspunkt i nasjonalparkbestemmelsene, og for å unngå unødig byråkrati, foreslår organisasjonene en ny formulering i forskriftene for skogvernområder med mange forskjellige brukerinteresser:

Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots og på ski, så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende, jf. aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6. Slik virksomhet kan utdypes i forvaltningsplanen.
Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet skal reguleres nærmere i forvaltningsplanen.

– Markaloven som ble vedtatt i 2009, likestiller hensynet til friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det betyr at idretten, naturvernerne og friluftsfolket må respektere og ta hensyn til hverandres interesser. Ingen av gruppene kan få det akkurat som de vil hele tiden. I denne saken frykter vi at idrettens interesser blir altfor dominerende i forhold til naturvernet og det enkle friluftslivet, sier Johan Ellingsen.

Det er i prinsippet bred politisk enighet om å øke skogvernet i Norge. Norge har også forpliktet seg internasjonalt (videreføring av Konvensjonen om biomangfold i Japan i 2010) til å verne et representativt utvalg av skog, og skogvern er blitt tatt opp flere ganger av Stortinget. Norge har også blitt kritisert av OECD for å ha vernet for lite skog, og for ikke å ha satt opp noe konkret mål for hvor mye vi vil verne.

– Det er ingen tvil om at det norske skogvernet er altfor lite ambisiøst. Det er for eksempel slik at Sverige og Finland har vernet rundt fem prosent av skogene sine, altså betydelig større områder enn Norge som kun har vernet ca. 2,5 prosent av den produktive skogen, påpeker Johan Ellingsen.

– De åtte foreslåtte verneområdene i Oslomarka er derfor et skritt i riktig retning, om enn et lite skritt. I denne saken håper vi at i alle fall DNT og Skiforeningen vil ombestemme seg. Det er jo faktisk framforhandlet enighet med skogeierne om disse åtte verneområdene. Da bør ikke organisasjoner som hevder at de er opptatt av friluftsliv og naturvern ta belastningen med å stille seg i veien for et vern, sier Johan Ellingsen.

– Noen få områder i Oslomarka har så store verdier at de kvalifiserer til vern som naturreservater etter naturmangfoldloven, og der er det hensynet til bevaringen av viktige naturtyper og økosystemer som skal stå i fokus. Men dette vernet bidrar også til å sikre attraktive områder for friluftsliv og naturopplevelse, da skogsdrift er forbudt her i motsetning til i områder som forvaltes etter markaloven, tilføyer Ellingsen.