Østmarkas Venner vil beskytte nærskogene

Østmarkas Venner (ØV) er i utgangspunktet positive til at det drives skogbruk i kommunens skoger. Det gjøres mye bra arbeid til beste for naturen, friluftslivet, kulturlandskapet og kulturminnene i Østmarka, og Bymiljøetaten skal ha ros for at de driver kanskje landets mest friluftsvennlige skogbruk. Men også dette kan bli bedre. 

Vi ser nå en økende interessemotsetning mellom måten skogen blir drevet på og hvordan publikum selv ønsker å ha nærskogen sin, også kalt «hundremeterskogen». Bymiljøetaten tar ikke nok hensyn til prinsippet om at «forvaltningen skal ha frilufts- og verneinteressene som det bærende grunnlag og at de økonomiske hensyn skal underordnes dette», slik Oslos bystyre vedtok i 1989. Etaten bedyrer at målet for hogstene å skape et stabilt og friluftsvennlig skogbilde, men publikum opplever i stor grad hogstene som rasering og vandalisme.

Sommeren 2013 ble det hogd i Dalsåsen innenfor Søndre Dal, vest for lysløypa mellom Grønmo og Skullerudstua, i et populært nærskogområde med en vrimmel av små stier, leirplasser, gapahuker og lekeområder. I et variert skogbilde med tette klynger av gran og løvtrær, store enkeltstående furuer og løvtrær, ble det tynnet i overtette områder. Det ble også fjernet enkelte store trær og fristilt andre, så det skulle bli et mer åpent og lyst landskap.

Dette vil kanskje bli verdsatt om 20 år, men dagens brukere protesterte sterkt. Bymiljøetaten hadde ikke gitt noen informasjon om den påstått gode målsettingen med hogsten. Brukerne ble irritert over all kvisten som ble liggende igjen og gjorde bruken av området vanskelig. Det oppstod enkelte steder dype hjulspor som riktignok ble utbedret, men de koselige mindre stiene var ikke lette å finne igjen. Selv om ny løvskog raskt vokser opp igjen, oppleves området i dag som mer fattig på opplevelser. Alt dette gjorde at noen beboere betegnet området som en ”krigssone” etter hogsten.

ØV mener at nærskogområder og enkelte særpregede skogsområder bør underlegges en spesielt varsom og kontinuerlig skjøtsel som på sikt fremmer et stabilt skogbilde. Nå har vi isteden sett eksempler på «skippertak» som publikum opplever som svært dramatiske.

Videre mener vi at enkelte områder må skjøttes svært varsomt også for å bevare særpregede naturkvaliteter. Trolldalen og noen omkringliggende søkk mellom Karismyr og Rundvannet er slike områder, som i vinter planlegges tynnet og plukkhogd. Etter en befaring i området, kan vi imidlertid ikke anbefale ordinær hogst her, da vi frykter at store maskiner og uttak av dominerende, gamle grantrær i den trange dalbunnen vil ødelegge den særdeles mørke dalens særpreg.

Trolldalen byr i dag på stemningsfulle naturopplevelser både sommer og vinter. Driftsforholdene i dalen er vanskelige på grunn av trangt og bratt terreng samt sumpområder i dalbunnen. ØV stusser over at slike vanskelige områder prioriteres i hogstplanene og anbefaler heller hogst i mer lettdrevne områder. 

Ved en planlagt hogst i Rundvannsåsen litt lenger sør, ber vi om at hogsten holdes minst 100 meter unna den fine blåmerkede stien som går over toppen av åsen, fra Rundvannet til Sølvdobla. Det partiet som er planlagt plukkhogget vest for stien, inneholder mye eldre furu som danner et ganske stabilt skogsbilde over tid. Dersom noe skal gjøres for å fremme friluftsinteressene på Rundvannsåsen, anbefaler vi manuell tynning i enkelte tette bestand av ungfuru.

For å oppnå målsettingen om en friluftsvennlig hogst, må det i kommuneskogen brukes et driftsapparat som er bedre tilpasset formålet. Da må det brukes små skogsmaskiner, heltredrifter og alltid skogsdrift på frossen og snødekket mark.

Noen nærskogsområder, og andre viktige naturperler, bør kanskje ikke hogges i det hele tatt, og kanskje underlegges et administrativt vern ut fra friluftshensyn. I 2014 skal Bymiljøetaten i gang med den fjerde gjennomgangen av «Mål og retningslinjer» om bruken av Marka. Da er muligheten tilstede for slik nytenking.

Undertegnet:
Johan Ellingsen, leder Østmarkas Venner