Restaurering av myrer i Østmarka
Myra er viktig! Den er hjemmet og rasteplassen til en rekke planter, dyr, fugler og insekter. Den renser vann, og demper flom og skogbrann. Myra er den naturtypen i verden som kan lagre aller mest karbon, og myra har mange andre viktige funksjoner i naturen. Men samtidig er myra trua.
 |
| En demning lages på Ødegårdsmåsan. Gravemaskinen henter opp torvmasser ved siden av grøfta, og lager en demning som vannet bruker én til to måneder å passere. Med nok slike demninger øker vannstanden i myra betraktelig! |
På slutten av 1800-tallet ble det mer og mer vanlig å drenere myrer for å blant annet øke skogproduksjonen. I andre myrer drev man torvuttak for å lage brensel og torvstrø. Og etter siste verdenskrig ble veldig mange myrer i Norge, også i Østmarka, drenert i håp om å produsere mer tømmer. Gjenoppbyggingen av Norge krevde mye tømmer, men det viste seg snart at drenering av myrer ikke bidro til så mye tømmerproduksjon. Derimot førte dreneringen til forringelse av de mange viktige funksjonene myra har.
 |
| Laserskanning av terreng gir god oversikt over grøftene i myra, og er et viktig verktøy i planlegging av arbeidet. Her ses Søndre Fjøsmåsan. |
I flere andre europeiske land har man i en del år nå restaurert myrer som tidligere har vært drenert – nettopp for å gjenoppbygge de viktige funksjonene til myra. I Norge begynte man så smått med dette arbeidet for fem år siden, og i Østmarka startet dette våren 2019. De fleste av myrene i Østmarka er nemlig drenert på ett eller annet vis.
Fem myrer er restaurert
I samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken har Bymiljøetaten restaurert fem myrer i Østmarka i 2019: Ødegårdsmåsan, Eriksvannsmåsan, Nordre og Søndre Fjøsmåsan, samt Olavsmyr, der det gjenstår litt arbeid. Dette har inkludert hogst og rydding, og bruk av gravemaskin for å lage demninger som sikrer at vannstanden i myra øker – og etter hvert gror igjen med torvmoser. Og det er nettopp torvmosen som er så viktig. Det er den som er selve myra. Særlig arbeidet ved Ødegårdsmåsan var spennende, da denne har en historie med torvindustri.
 |
| Ødegårdsmåsan i 1937. Her ser man tydelige spor etter torvuttaket, deriblant takene på de mange tørkeskurene. |
Å rote rundt i myra med en gravemaskin setter spor. Det blir grisete. Men dyktige maskinførere har gjort jobben på en slik måte at det egentlig ser ganske pent ut etter at myra er restaurert. Og nå følger år med gjengroing av torvmose. Mange år. Når man jobber med myr, må man forholde seg til lange perspektiver. Årtier, kanskje århundrer. Sakte, men sikkert blir myra intakt igjen, og myras viktige funksjoner gjenoppstår.
Myr er kult!
Mange drenerte myrer har godt potensiale for å restaureres. Bymiljøetaten er glade for å ha gitt et bidrag til å redde en viktig naturtype, for dette har gode effekter for både klima og biologisk mangfold. I tillegg er det en flott opplevelse å kunne se utover en intakt myrflate når man går på tur i skogen. Kanskje oppleve orrfuglleik eller plukke ett og annet deilig moltebær – og samtidig vite at myra gjør et langsiktig og viktig klimaarbeid. Myr er kult!
