Terrengsykkelsti kan gi færre brukerkonflikter

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) har fått kommunens tillatelse til å tilrettelegge for stisykling i Østmarka, og anlegget blir offisielt innviet 31. oktober. De tilrettelagte stiene begynner på skogsveien innenfor Rustadsaga og fortsetter mot Fjelstad, før den følger ryggen av Skullerudåsen i retning mot Grønmo, via Dalsåsen og ender omtrent ved vannverket ved Skullerud.

– Til sammen er det snakk om en hovedsti på ca. 8 km som vi har kalt Pionéren. I tillegg har vi gjort en del mindre arbeider som knytter Pionéren sammen med andre traseer, for å binde sammen et nettverk av stier som til sammen utgjør ca. 20 kilometer. Vi har lagt ned til sammen ca. 1500 arbeidstimer, noe på dugnad og noe lønnet, etter at vi fikk kommunens tillatelse til å sette i gang, fortalte prosjektlederen Bjørn Enoksen under en befaring i begynnelsen av oktober.

I tillegg til å være prosjektleder er Enoksen også styremedlem i NOTS Oslo og omegn, som er ansvarlig for prosjektet. Også NOTS-lagets styreleder Øyvind Rørslett deltok på befaringen, sammen med Østmarkas Venners nestleder Helga Gunnarsdóttir og styremedlemmet Bjarne Røsjø, samt mastergradsstudenten Vegard Mæland fra Norges idrettshøgskole.

– Vi er imponert over mye av arbeidet som er gjort. Det er blant annet positivt at NOTS har brukt stedegne materialer – både steiner og trær - til å lage små bruer og klopper over fuktige områder, istedenfor de stygge, dominerende og glatte plankegulvene som ble lagt over blåstien på Slettfjell i forkant av Terrengsykkelrittet i 2013, sa Helga Gunnarsdóttir etter befaringen.

Terrengsyklister har tidligere fått mye kritikk for å ha forårsaket slitasje på de populære blåstiene i Østmarka, men denne kritikken rammer ikke Pioneren-traseen. Det aller meste av traseen går nemlig utenfor blåstiene, til dels på nye stier som er anlagt for anledningen.

– Målet med prosjektet har vært å skape et attraktivt nettverk av bærekraftige stier for terrengsykling. Stiene legges slik at deler av nettet egner seg som trasé for terrengsykkelritt. På denne måten ledes stisykling, trening og ritt bort fra de mest brukte blåmerkede turstiene, og konflikter med andre brukere og slitasje reduseres. Det er meningen at arbeidet vårt skal skape et eksempel til etterfølgelse for tilrettelegging av sykling på stier og i forvaltning av bynære utmarksområder, sier Øyvind Rørslett.

Terrengsyklistene i NOTS er også opptatt av at Oslomarka har fått et våtere klima med lengre barmarksesong. – Samtidig øker befolkningen i Oslo, og til sammen gir dette utfordringer i marka som ikke bare gjelder terrengsykling. Jeg mener det trengs mer tilrettelegging i framtiden, og vi viser en måte det kan gjennomføres på uten store skjemmende anlegg og inngrep, tilføyer Rørslett.

– Vi presiserer at dette er en tursti, hvor også vandrerne er velkomne. Vi håper at disse stiene er så godt tilrettelagt at også «fotfolket» vil sette pris på å bruke dem. Men da håper vi selvfølgelig at de ikke blir sure hvis de møter en syklist, tilføyer Bjørn Enoksen.

Styret i ØV er kjent med at enkelte medlemmer reagerte da de i sommer kom over traseen mens den var i arbeid, fordi de trodde at anlegget ble etablert av terrengsyklister som bare tok seg til rette. Men i dette tilfellet har altså NOTS sitt på det tørre, for tillatelsen fra kommunen er helt i orden. Misforståelsen og mye av kritikken kunne vært unngått med bedre informasjon fra kommunen og NOTS før prosjektet startet opp.

– Det skal innvendes at kommunens saksbehandling ikke har vært godt nok. ØV mener blant annet at de nye stiene burde vært lagt utenfor Dalsåsen, som er en populær «hundremeterskog». I tillegg er deler av arbeidet såpass omfattende at det antakelig er søknadspliktig etter markaloven. Men det er Oslo kommune og ikke NOTS som har ansvaret for en lettvint saksbehandling. For øvrig ser vi jo at dette stinettet er anlagt av entusiaster som faktisk er seriøst opptatt av naturopplevelser og hensynet til andre brukergrupper, påpeker Helga Gunnarsdóttir.

Bakgrunnen for søknaden er at Oslo og Omland Friluftsråd i 2012 opprettet en arbeidsgruppe om sykling i Marka, med representanter for blant andre DNT, Skiforeningen, Naturvernforbundet, Østmarkas Venner og NOTS. I januar 2014 la OOFs sykkelforum fram en rapport med forslag til tiltak for å redusere konflikter mellom brukerne av Marka.

I rapporten ble Oslo kommune blant annet oppfordret til å lage noen få og enkle tilrettelagte traseer for stisykling i Marka. Forumet mente også at traseene skulle lokaliseres i samarbeid mellom Bymiljøetaten, rittarrangørene, sykkelmiljøet, de lokale markaorganisasjonene og DNT Oslo og Omegn. Skullerud-prosjektet er NOTS sin oppfølging av dette forslaget.

– Også her har Bymiljøetaten i Oslo kommune forsømt seg, for markaorganisasjonene er i liten grad hørt angående traseene for dette anlegget. Vi har så vidt sett en presentasjon under et møte hos BYM, men da vi to ganger ba BYM om å få tilsendt et kart og en beskrivelse, kom det ingenting. Men igjen: Dette er ikke en kritikk mot NOTS men mot Bymiljøetaten, kommenterer Helga Gunnarsdóttir. 

Øyvind Rørslett understreker at NOTS er opptatt av dialog med andre markabrukere, og at den kunne vært bedre i dette tilfelle.

– Kommunen får svare for saksbehandlingen. Prosjektet druknet i alt oppstyret etter Terrengsykkelrittet, som også vi var kritiske til gjennomføringen av. Nå opplever vi at lovlig oppsatte skilt blir revet ned, og at steinlegging blir brutt opp. Det er også trist at voksne folk kommer med slengkommentarer til dugnadsarbeidere med barn til stede. Ingen er tjent med ufred i Østmarka, og prosjektet er jo et forsøk på å redusere brukerkonflikter. Jeg inviterer derfor alle til å gå en tur i stien og gjøre seg opp en egen oppfatning. Og så foreslår jeg at NOTS, Østmarkas Venner og alle andre gjør en evaluering og holder et felles møte etter sesongen neste år, sier Øyvind Rørslett.

– Vi i Østmarkas Venner synes det er trist at folk tar seg til rette og ødelegger for alle de som har nedlagt mange dugnadstimer i Skullerud-prosjektet. De som av en eller annen grunn ikke liker prosjektet bør uttrykke sin mening på andre måter. De kan for eksempel henvende seg til Bymiljøetaten eller argumentere for sitt syn i full åpenhet, kommenterer Helga Gunnarsdóttir.

Sparebankstiftelsen DNB har støttet prosjektet med 600 000 kroner, som har gått med til innkjøp av materialer og delvis lønn til de som har jobbet i skogen.

Ansvarlig søker er Norsk Organisasjon for Terrengsykling, lokallag Oslo og omegn.

Prosjektet er utført i samarbeid sportsklubben Frøy og Terrengsykkelrittet.