Utette tunneler endrer nærliggende myrer
Grunnvannslekkasje til tunneler kan medføre alvorlige endringer i overflaten og hydrologiske forandringer i nærliggende myrer, viser en ny doktorgrad som er basert på erfaringene fra Romeriksporten.
– Hensikten med dette doktorgradsarbeidet har vært å få en bedre forståelse av myrers sårbarhet ovenfor vannlekkasje til tunneler, sier dr.philos og seniorforsker Jens Kværner ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Doktorgradsarbeidet har fokusert på fem deltema: danning og regulering av avrenning fra myr, påvirkning av lekkasje til en fjelltunnel på myras morfologi, på myras vannforhold og på vann i berggrunnen, og sårbarhetsbegrepet i konsekvensutredninger (KU).
– Undersøkelser av dreneringseffekter på myroverflater og grunnvann i myr og fjell over tunnelen Romeriksporten har vært en viktig del, sier han.
Lekkasjene i Romeriksporten
Romeriksporten – tunnelen som er en del av Gardermobanen – ble bygd i perioden 1994 til 1999. ØVs daværende styremedlem (senere leder) Steinar Saghaug oppdaget vinteren 1997 at vannstanden i Nordre Puttjern var uvanlig lav, og det ble snart konstatert omfattende lekkasjer som førte til at vannet fra tjernet rant ned i Romeriksporten. Det lakk også vann fra Lutvann og flere andre tjern i Østmarka, og en større skandale var et faktum.
Lekkasjene i berget over Romeriksporten ble etter hvert noenlunde tettet, og et omfattende pumpesystem sørger nå for at vannstanden i Lutvann og Puttjern opprettholdes.
Myroverflater synker og endres
Jens Kværners undersøkelsene dokumenterer betydelige endringer i myroverflater over Romeriksporten.
– Grunnvannslekkasje resulterte i opptil 5 meters synking av myroverflata, lokale forsenkninger, torvskred, torvoppsprekking og tørre myrhull.
Østmarka over Romeriksporten. Foto: Jens Kværner, NIBIO. |
– Dette viser at dyp drenering forårsaket av tunnelanlegg kan føre til andre og større effekter på overflata av myrer enn overflategrøfter. Over tunnelen førte grunnvannsdrenering til betydelige endringer i grunnvannsnivå og hydrologi i myrområdene, forteller Kværner.
Les mer om doktorgraden på NIBIOs sider